Kledd for den kalde fine tida

Alle som ferdes på sjøen vet at om man først begynner å fryse, så skal det mye til for å få varmen igjen. For å kunne ha glede av vinterbåtliv, er det helt avgjørende at man er godt kledd – fra innerst til ytterst. Tipsene vi bringer er først og fremst for dem som er ute i åpen båt. Likevel er rådene aktuelle for alle.

Tekst og foto: Trond J. Hansen

SOM PÅ FJELLET Prinsippet for å kle seg skikkelig på sjøen er på mange måter likt prinsippet for å kle seg for vinterfjellet. På sjøen kommer i tillegg at man må ta høyde for sjøsprøyt. Man snakker om trelagsprinsippet; undertøy, mellomlag og ytterplagg. Ofte må man ha fl ere mellomlag for å holde varmen. Det er bedre med mange tynne lag, enn færre tykke. Flere lag gir luft mellom plaggene, og siden luft isolerer vil det bidra til å holde deg varm. Man snakker også om skorsteinsprinsippet. Det vil si at luften skal kunne sirkulere fra bunn til topp. Det for å sørge for å transportere fukt ut fra kroppen. For at skorsteinsprinsippet skal fungere, bør ytterplaggene være forholdsvis romslige og ikke være innsnurpet i livet. Kroppen svetter i løpet av ett døgn ut opp mot to liter væske. Dersom ikke dette transporteres bort, blir det kaldt. Noe man skal ha i tankene er at man må isolere ekstra de steder blodårene ligger lengst ut mot huden. Det vil si hode, hals, føtter, hender og nyreområdet. Blir for eksempel pulsårene ved håndleddet nedkjølt, vil kaldt blod transporteres rundt i kroppen og kjøle deg ned.

 

VARMETAP Noe man skal ha i tankene er at man må isolere ekstra de steder blodårene ligger lengst ut mot huden. Det vil si hode, hals, føtter, hender og nyreområdet.

FOTOGRAF: Trond J. Hansen
  • ULL ER GULL
    Det er ull som gjelder for undertøy. Ull har, i motsetning til bomull, den egenskapen at det varmer selv om det er blitt fuktig og ullundertøy bidrar til
    å transportere bort svette. Undertøy av syntetisk materiale går ofte under betegnelsen superundertøy. Det fungerer bra til trening og ved høy aktivitet,
    men isolerer ikke like godt som ull, og må dessuten vaskes hyppigere for å fungere slik det skal. Gå for ull! Det mange ikke tenker på er det aller innerste
    – underbuksen. En truse i bomull eller kunststoff kan bli fryktelig kald og ubehagelig å ha på om den skulle bli våt. En underbukse i ull tørker mye raskere enn en i bomull og føles også renere. Spander derfor på deg en boxer i behagelig ull.

  • MELLOMLAG
    Det er med mellomlag klærne man lettest regulerer temperaturen. Bruk gjerne klær av ull eller fleece. Syntetisk fleece transporterer også fuktighet bort fra kroppen og isolerer godt. Det har høy slitestyrke og lav vekt. Vi synes det er greit å ha helt tynne fleeceklær utpå ullundertøyet. Deretter justerer vi med tykkere fleece-tøy, alt etter hvor kaldt det er. Eventuelt kan man bruke en god ullgenser (islender). Er det riktig kaldt bruker vi en hel fleece-vams. Fordelen med en slik er at det ikke oppstår kuldelekkasje mellom jakke og bukse. Du kan blant annet finne slike i arbeidsklær-butikker, men også i butikker som selger dykkerutstyr (dykkevams).

  • YTTERST
    Moderne seilklær/sjøtøy skal ikke gi varme, men fungere som et beskyttende lag mot vær og vind. Varmen får du fra klærne innenfor. Ingen av de avanserte seiljakkene er foret, og det er ikke slik at tykke klær er synonymt med høy kvalitet. Snarere er det slik at de dyreste jakkene er ganske tynne – for at de skal være lette og gi god bevegelighet. Et pustende materiale, som for eksempel goretex, har den egenskap at det slipper ut svette, men ikke slipper inn regn og sjøsprøyt. Godt sjøtøy har tapede sømmer og forsterkninger på utsatte steder – som knær, sete og skuldre. Det har også en hette som gir god beskyttelse, høy krage og lommer med fleecefor – for å kunne varme hender. Vær oppmerksom på at uansett hvor dyrt seiltøy du kjøper, så har pustende materiale begrenset levetid – gjerne 3–5 år (alt etter bruken). Svette, saltvann og sol gjør at membranen i det pustende materiale med tiden mister effekten. Det hjelper å skylle tøyet i ferskvann og vaske det i henhold til vaskeanvisningen.

  • For at du ikke skal fryse er det avgjørende å holde hode, hender og føtter varme.

  • I halsen liker vi å bruke en hals i ull eller fleece (buff type). Disse er behagelig å ha på og er lette å justere om temperaturen endrer seg.

  • Ha et utvalg av hodeplagg om bord. En lue i ull, fleece eller kombi nasjon av dette er behagelig å ha på. På kalde dager synes vi om å ha en vind- og vanntett fjellue med øreklaffer.

  • På hendene kan man i stor grad bruke hansker og votter som brukes på fjellet. Også her er ull godt egnet. Pulsvanter i ull er ypperlig å ha om bord. Er det regnvær har vi god erfaring med å bruke forede hansker med «oljestoff» på. Slike fiskere gjerne bruker. Er varme, vanntette og gir godt grep.

  • Sydvest er ypperlig for våte dager.

  • På sjøen er det ofte på beina man fryser først, og da setter frosten seg. Bruk godt fottøy med plass til flere lag ullsokker. Ha alltid med deg ekstra ullsokker. Halvhøye seilerstøvler i pustende materiale er ideelt fottøy – varme og gir godt grep.

  • På vinteren er det ekstra viktig å bruke sikkerhetsutstyr, med tanke på at vannet er kaldt og nedkjøling skjer raskere. Siden man har på seg mye klær om vinteren kan det være greit å ha en flyte vest med stor oppdrift. En «vanlig» vest har typisk oppdrift på 150 til 180 N. En god vest for havseiling gjerne en oppdrift på rundt 275 N.