Alarmene du bør ha i båten din

Vi kommer med en oversikt over ulike typer alarmer du bør ha i båten din, for et tryggere båtliv.

Slik får du en sikrere sommer

Tekst og foto: Trond J. Hansen

Selv om det for det meste er trivelig å være på båttur, er det alltid noe som kan gå galt – og noe kan bli fatalt. Motorbrann og gasslekkasje er noe av det vi frykter mest. Oppstår det brann eller feil på gassanlegget er det om å gjøre å bli varslet før katastrofen er et faktum. Hva slags alarm trenger du i din båt? Her er en oversikt. 

Gasslekkasje

De fleste bobåter bruker gass til kokeapparat/komfyr. Det er også blitt vanligere å bruke gassgriller i båten. Propangassen vi bruker kalles også LPG (Liqufied Petroleum Gas). Både butan og propan er tyngre enn luft, og vil derfor synke ned i båten dersom det er lekkasje. I utgangspunktet er gassen uten lukt, men den er tilsatt lukt for at lekkasje lettere skal avsløres. Likevel er det absolutt anbefalt å ha en gassalarm i båten.

Skulle det oppstå lekkasje på gass-system kan det få katastrofale følger. Alle båter bør derfor være utrustet med gassalarm og gassanlegget bør kontrolleres før hver sesong. 

Hvilken alarm skal du velge?

Det finnes ulike gassalarmer på markedet. Både båtutstyrsforhandlere, caravan-butikker og hytteutstyrsbutikker har slike. De kommer i ulike prisklasser, med eller uten ekstern sensor. De mer avanserte modellene kan utstyres med flere sensorer. Alle alarmene reagerer på forskjellige eksplosive gasser. Så lenge gassalarmen skal registrere LPG-gasser er det avgjørende at sensoren monteres så langt nede i båten som mulig – siden denne gassen altså synker ned. I en bobåt vil vi anbefale gassalarm med ekstern sensor.

BEP Marine har ulike gassalarmer for fastmontering i båt. Den enkleste modellen har én sensor, som monteres i bunnen av båten. Modellen med muligheter for to sensorer kan fange opp LPG-gasser og andre flyktige gasser som er lettere enn luft, for eksempel bensindamp. Da monteres den ene sensoren i bunnen av båten, og den andre sensoren høyt oppe. På denne modellen har utgang for ekstern alarm og vifte (for gassrom) som starter om alarmen går. En tredje modell har også uttak for magnetventil som stenger av gassen om alarmen utløses. Ved alarm går en kraftig akustisk alarm. Toppmodellen kommer med én sensor, ekstra kjøpes separat. Installasjon er så enkel at alle kan få det til.

Priser (hentet fra Seatronic):

BEP gassalarm for én sensor (inkludert):                           kr 2499,-

BEP 600-GD gassalarm for to sensorer (én inkludert):   kr 3379,-

Ekstra sensor (med 5 meter kabel):                                      kr 1349,-

Kjøp gassvarsler i nettbutikken

Det finnes mange typer gassalarm i handelen. Noen har ekstern sensor, andre fungerer på mange typer gass.

Noen gass-tips:

Før hver sesong bør du gå over og sjekke hele gassanlegget i båten. Dette kan du gjøre ved å pensle på konsentrert såpevann eller lekkasjesøker-spray. Er det feil på anlegget vil det danne seg såpebobler der lekkasjen er. Bytt ut slanger, rør og deler du er usikker på er i orden eller som er gamle. Husk at det ikke er lov å bruke slanger lengre enn 1,5 meter (da brukes rør). Sørg for at gassflaskene er forsvarlig sikret i et dedikert gass-skap med drenering. For ekstra sikkerhet kan du i tillegg til gassalarm eventuelt også montere:

  • Lekkasjetester som monteres ved gassflaske. Indikerer om det er lekkasje på anlegget. Rimelig og god trygghet. Pris cirka kr 700,-.
  • Magnetventil: Monteres ved regulator og gjør at du kan fjernstyre åpning og stenging av gassanlegget. Bryter kan for eksempel monteres i nærheten av byssen. Ved strømbrudd vil ventilen automatisk lukkes. Pris Truma magnetventil med betjeningspanel cirka kr 1600,-.

Sjekk at gassflaskene er forsvarlig festet og at gassrommet har drenering. Gass-deler og gass-slanger har ofte en utløpsdato, men dette gjelder ikke for privat bruk. Likevel gir det en pekepinn på når det er på tide å bytte. Med lekkasjespray kan du sjekke gassanlegget, om det lekker vil det boble. 

Brann- og røykvarsler

Røykvarslere er et rimelig og godt alternativ for å oppdage brann eller tilløp til brann. Monteres enkeltvis eller i sentral, for batteri eller båtens 12 volt anlegg (utenom hovedbryter). Det kan være lett å gå litt i surr med begrepene i forhold til hvilke typer brannvarslere man skal bruke. Bruk gjerne ulike typer til ulike soner i båten. Til noen sentraler kan ulike varslere tilkobles.

Her er en liten oversikt over de forskjellige typene røykvarslere:

  • Optisk røykvarsler oppfatter endring i lysrefleksjon som oppstår ved tilløp til brann, for eksempel ved ulmebrann i et elektrisk anlegg. Reagerer ikke på matos, kan brukes ved bysse. Regnes som veldig pålitelige og er trolig de mest brukte varslerne i dag.
  • Ionisk varsler plasseres gjerne der det er mye brennbare materialer og der brann raskt kan utvikle seg til en flammebrann. Kan gi falske alarmer, for eksempel ved damp, temperaturendringer og matlaging. Mange modeller har en pauseknapp som kobler ut alarmen en viss tid, for eksempel under matlaging.
  • Termisk varsler oppfatter endring i temperatur (opp til 55-60 grader). Praktisk i rom hvor røykdetektorer kan gi falsk alarm, i båt kan det være i motorrom eller like ved byssa. Føler for motorrommet er konstruert slik at den skal tåle de påkjenningene som kan oppstå der.

Les mer om brannsikkerhet ombord her.

Kjøp røykvarsler i nettbutikken

Alle bør ha røykvarsler om man bor i båten. De kommer med forskjellig virkemåte. For generell bruk er det greit med en optisk brannvarsler.

Kullosalarm

Det har de siste årene vært flere stygge ulykker relatert til kullosforgiftning. Enkelt kan vi si at karbonmonoksid, kullos, bruker opp oksygenet i rommet, slik at man risikerer å bli forgiftet eller kvalt. Dette kan skje ved at det kommer eksos inn, eller ved ufullstendig forbrenning. Man vil være ekstra utsatt i små rom med dårlig ventilering, siden oksygenet da brukes raskere opp. Det kan være på lugaren, og da kan man sovne inn for alltid. Som regel skyldes forgiftning av karbonmonoksid feil på utstyret, slik at det kommer eksos inn i båten. Det kan være fra motor, strømaggregat eller varmeapparat – kanskje særlig sistnevnte. Sjekk jevnlig eksosslangen og utløpet til varmeren, unngå helst å bruke apparatet når man sover.

Kjøp CO-alarm i nettbutikken

De fleste CO-alarmer fungerer omtrent som en røykvarslere. De settes opp på samme måte, de bruker ofte samme type batteri og du får varsel om batteriet begynner å bli dårlig. De har også en testfunksjon for å kontrollere om de fungerer. Husk at CO-alarm skal monteres høyt. 

Vi vil på det sterkeste anbefale å montere kullosalarm i båten. Det er viktig å ha i tankene at verken røykvarsler eller gassalarm for propan vil slå ut på karbonmonoksid. Hvor alarmen skal monteres i båten vil avhengige litt av båtens planløsning. Det beste er å sette opp alarmen der det er størst fare for eksoslekkasje – gjerne i nærheten av dieselvarmer. Det anbefales at den settes høyere enn 1,5 meter over dørken.

Sjøfartsdirektoratet har nå kommet med en liste for hva du kan gjøre av tiltak for å unngå kullosforgiftning i båt:

  • Forsikre seg om at alt utstyr er forsvarlig montert.
  • Forsikre seg om at det ikke er lekkasjer inn i fartøyet.
  • Foreta jevnlig vedlikehold og ettersyn av utstyr.
  • Forsikre seg om at arbeid er utført av kvalifisert personell.

Den største faren i forhold til kullosforgiftning er at det kommer eksos inn i båten. Det kan for eksempel skje om det er feil på eksosen til dieselvarmeren. Alle eksosdeler bør sjekkes og eventuelt byttes. 

Varslere

Det finnes ulike modeller på markedet. Noen er rene CO-alarmer, mens andre også varsler flere typer gass. Noen modeller går på batteri, mens andre kan tilkobles båtens strømanlegg. Norske iSens er en multigassalarm som reagerer på propan, butan, røyk, kullos (CO), karbondioksid (CO2) og narkosegasser. Koster cirka kr 1000,- og skal holde i 15 år uten batteribytte. Siden den skal monteres lavt, vil vi uansett anbefale egen CO-alarm. En multialarm er et godt alternativ i en litt mindre båt, men i en typisk bobåt vil det være tryggere å sette opp separate alarmer for ulike formål; gass, røyk og kullos.