Hopp til innhold

Tips om tau

De fleste båtfolk har et forhold til tau. Vi gir det omsorg og stell, behandler det med kjærlighet og respekt. For vi må kunne stole på det, stole på at det ikke blir brudd eller knute på tråden. Vi må være trygge på at det holder, selv når forholdene er stormfulle.

Tekst og foto: Trond J. Hansen  

Jeg kan like godt innrømme det. På vinteren går jeg i tauterapi. Eller kanskje det er riktigere å si at tauet er terapien. Jeg er blant dem som tar tauverket med hjem på vinteren. På mørke kvelder kveiler jeg meg sammen i godstolen med en taukveil eller to. Der går jeg over tauverket, steller med det og reparerer skader. Kanskje legger jeg en ny takling, eller syr en ny smerting – gjør tauet klar til en ny sesong. Det gir meg noe å se frem til, og noe å se tilbake på.  

Bevar bruddstyrken

Å starte båtsesongen med rene og nyoverhalte tau, gir en god følelse. Men vi bør også gå over tauverket av sikkerhetsmessige grunner. Bruddstyrken og egenskapene vil bli bevart lenger ved vask og stell, og tauene vil også få lenger levetid. Noen ganger er dessverre tauet i så dårlig forfatning at det  ikke lenger kan brukes. Eller det må omplasseres til mindre ansvarsfulle oppgaver.  

Anbefalingen er å kjøpe skikkelig tauverk og ta godt vare på det. Likevel er tau noe som ikke varer evig. Sollys og saltvann bidrar til å ødelegge fibrene i tauverket.  De beste tauene har gjerne en levetid på ti år i forhold til sollys, de dårligste bare tre-fire år. Mørke tau  vil normalt klare seg bedre enn lyse tau når det gjelder UV-stråling.   

Et tau er ikke et tau

Det er store forskjeller i pris og kvalitet på tauverk. I all enkelhet kan tau for fritidsbåten deles inn i to hovedgrupper; slått og flettet. Slått tauverk består av tre eller flere kordeler som er tvunnet til et rep.  

Mest vanlig er tre-slått tau. Dette er billigere enn flettet tau, og er det som har vært vanlig å bruke til fortøyningstau og til ankring. Det har stor fleksibilitet, er slitesterkt og dessuten lett å spleise. Denne typen tau kommer i ulike kvaliteter, basert på hvilke fibertyper de er laget av; polyester, polyamid (nylon) eller polypropylen. Tau i polyester er det som er mest brukt til fortøyning, og også regnet for å være det beste universaltauet. Flettet tau har blitt stadig mer populært blant båtfolk, det er mykt og behagelig og gir en god «taufølelse». Mange av dem har også veldig høy bruddstyrke. 

Hva kreves av bruddstyrke?

Når det gjelder hvilke bruddstyrke som kreves på fortøyningstauene finnes det en slags uskreven regel, som sier at bruddstyrken som sier at bruddstyrken skal være tilsvarende båtens vekt.  Men denne «regelen» er ikke uproblematisk. Kravet i ISO-standard 18084 sier tvert imot at tauene ikke skal ha bruddstyrke høyere enn 80% av pullertens styrke. Pullertenes styrke skal være oppgitt i båtens dokumentasjon. Denne anbefalingen er satt for å unngå unødvendig skade på båten, ved at fortøyningspunktene ryker før tauet. Det fordrer imidlertid at du kjenner fortøyningspunktets bruddstyrke, noe de færreste trolig gjør. Sjekk dette med produsenten eller båtens dokumentasjon og velg deretter er tau med bruddstyrke 80 prosent av pullertens maksbelastning. Tauet bør ikke belastes mer enn 50 prosent av maksbelastning.

Fortøyningspakke

En typisk grunnpakke for en vanlig bobåt er fire stk fortøyningstau på fire–seks meter og to stk fortøyningstau på minst ti meter (til spring). Dette er absolutt minimum av hva du trenger.  

Vask tauene før sesongen. Det enkleste er å bruke vaskemaskinen. Husk alltid å legge tauverket i en tett, lukket pose – for eksempel et putetrekk eller dynetrekk med knute foran åpningen. Eventuelt lag en egen pose for vasking av tauene. Du kan bruke vanlig vaskemiddel og kjøre maskinen på 40 grader finvask. NB: Ikke bruk sentrifugering, det kan skade vaskemaskinen.

Om tauene er veldig skitne kan du legge dem i bløt i en stamp med vaskemiddel, for eksempel Biotex eller grønnsåpe, før du vasker dem i vaskemaskin. Bruk en myk børste for å få bort grønske og annet. Når du først er i vaskingen, ta også med deg fendertauene. 

Dersom du har ankerline med blykjerne bør dette ikke kjøres i vaskemaskin og i alle fall ikke sentrifugeres. Legg det i bløt og gå over med skrubb. Et rengjort ankertau sitter mye bedre i ankervinsjen enn et som er skittent og sleipt.

Tauverket bør lufttørkes og ikke tørkes i tørketrommel. Etter at det er tørket kveiler du tauene pent opp. Oppbevar dem gjerne mørkt og luftig før de igjen mønstrer på om bord. 

Ta for deg hele tauet og sjekk om det er gnag eller andre skader. Småskader kan du utbedre med krympestrømpe eller elektroteip. Om det er større skader bør du skrote det eller kutte bort den skadde delen og lage småtau av uskadde rester. Ved flettet tau er det ikke så farlig med småskader på den ytre kappen, den er mest for å beskytte kjernen. 

Når du har tauene hjemme kan du benytte anledningen til å sjekke endene, at de ikke er oppfliset. Det enkleste er å låse endene med teip eller krympestrømpe, men du kan også gi deg flid med å lage taklinger på tauendene. En pen takling gjør seg godt, og det er fint arbeid på mørke vinterkvelder. 

Før sesongen, foreta en analyse av hva du har av tau – og hva du har bruk for om bord. Alt for mange  har dårlige eller få tau, og mangler et langt tau for slep og for å gå til/fra på spring. 

Her er en fullstendig sjekkliste over alt du burde ha i båten før sesongstart.

Vil du fordype deg i tau? Les videre!

PÅ STELL: Det å ha orden på tauene i båten er en del av det generelle båtvedlikeholdet. Alt tauverk krever vedlikehold og stell. Det er også store kvalitetsforskjeller på tau. Skikkelig tauverk i båten vitner om godt sjømannskap. Men selv det beste tauverk varer ikke evig, og må jevnlig byttes ut.

ULIKE TYPER: I all enkelhet kan tau for fritidsbåten deles inn i to hovedgrupper; slått og flettet. Alle typer tau kommer i forskjellige kvaliteter. Øverst to-flettet tau fra Robline. Nederst flettet tau fra Biltema. Hvitt tau er vanlig tre-slått. 

MEST VANLIG: Slått tauverk består av tre eller flere kordeler som er tvunnet til et rep. Mest vanlig er tre-slått tau. Dette er billigere enn flettet tau, og er det som har vært vanlig å bruke til fortøyningstau og til ankring. Kommer i ulike kvaliteter og forskjellige farger. Foto: Produsent. 

FLETTET TAU: Dette har blitt stadig mer populært blant båtfolk, ikke minst ettersom prisen har gått ned. Flettet fortøyningstau har større slitestyrke enn tre-slått tau, og har høyere bruddstyrke i forhold til tykkelse. Dessuten tar det seg godt ut og er behagelig å jobbe med. 

IKKE SEILBÅTTAU: Seilbåttau (skjøter/fall) skal aldri brukes til fortøyning. Det har sammenheng med at de overhodet ikke strekker seg, og bruk av dem til fortøyning vil medføre kraftige og ubehagelige rykk som kan ødelegge fortøyningspunkter på båt og kai. 

DOBBELTFLETTET: Dobbeltflettet tau har en flettet kjerne med en strømpe utenpå. Strømpen fungerer som beskyttelse mot sollys og slitasje, det er kjernen som bærer belastningen. Et godt dobbeltflettet tau har både kjerne og strømpe i polyester.

BEHAGELIG: Flettet fortøyningstau har større slitestyrke enn tre-slått tau, og har høyere bruddstyrke i forhold til tykkelse. Dessuten tar det seg godt ut og er behagelig å jobbe med. 

LANDKLART: Det å ha kontroll på tauverket vitner om godt sjømannskap. Når du skal fortøye er det viktig å ha ordentlige fortøyningstau, og ha dem lett tilgjengelig. 

STARTPAKKE: Har du ikke tau fra før, så leverer blant annet Robline startpakke med flettet tau. Pakken inneholder fire stk tau på fire meter og to stk tau på ti meter. Alle med spleiset øye. Kommer i 12, 14 og 16 millimeter tykkelse.  

LANGT TAU: I tillegg til vanlige fortøyningstau, så bør du ha minst ett riktig langt tau – gjerne på 15–20 meter. Dette tauet bruker du dersom du må gå ut eller inn av havn på spring. Men du bruker det også når du ankrer og fortøyer til land og til eventuelt slep. 

ANKERTAU: Dersom du bruker tau til ankring, så kan det være lurt å bruke et flettet ankertau med blykjerne. Slike tau fungerer godt på ankervinsjer og kan i stor utstrekning erstatte bruk av ankerkjetting.  Ankertau bør være hvitt, da er det lett å se det i sjøen. Bruk aldri flytetau. 

ELASTISK TAU: For egen del har vi noen elastiske fortøyningstau liggende i båten. Disse har innebygget rykkdemping. Når vi fortøyer i dårlig vær bruker vi disse i tillegg til annen fortøyning, men lar dem være litt strammere enn de andre. Fra Biltema. 

SEILMAKERUTSTYR: Skal du lage taklinger bør du skaffe deg en seilmakerhanske, seilmakernåler og vokset takletråd/taklegarn. Kjøp gjerne taklegarn i forskjellig farge og eventuell litt forskjellig tykkelse. 

SELMA SPLEISESETT: Med flettet tau er det litt mer krevende å spleise øye, men med  Selma spleisesett går det ganske greit – i alle fall etter litt prøving og feiling. Settet kommer med fem nåler i forskjellig størrelse samt en forholdsvis brukbar bruksanvisning. 

BEDRE OG PENERE: Ferdigspleisede øyne kan eventuelt forsterkes med taklegarn. Sy gjentatte ganger gjennom spleisingen før du så legger på en pen takling. 

SMERTING: Øyet blir ekstra pent om du legger på en smerting (beskyttelse) i skinn, eventuelt i web eller annet materiale. Klipp opp skinn, eller annet, og sy den pent på ved hjelp av seilmakerhanske, seilmakernål og taklegarn. (Dette Robline-tauet leveres med skinn-smerting). 

KJEKT Å HA: Er du usikker på hvordan du lager taklinger kan vi anbefale å kjøpe en bok om knop og stikk. Den er uansett grei å ha med seg i båten. 

VISUELL SJEKK: Før sesongen starter bør du gå over og sjekke alt av tauverk i båten, både fortøyningsliner, fenderliner og ankertau (om du bruker det). Ta for deg hele tauet og sjekk om det er gnag eller andre skader.