Slik stopper du strømtyvene

Strøm kan fort bli mangelvare med hele familien på tur. Vi har samlet en rekke tips til hvordan du kan spare strøm når du ligger i uthavn.

Mer tid uten landstrøm

  • Tekst og foto: Trond J. Hansen

    Dagens motorbåter har et stort forbruk av strøm. Det har sammenheng med at vi har tatt med oss så mye av landlivets strømkrevende utstyr om bord. Vi har gjort oss mer eller mindre avhengig av landstrøm.

    Mange av oss ønsker imidlertid å bruke uthavner i større grad, finne vår egen vik og komme nærmere naturen og kysten idyller. Da er vi helt avhengig av å redusere strømforbruket i båten, sette opp et strømbudsjett.

    Vi har en viss mengde strøm tilgjengelig før det blir overtrekk på strømkontoen. Tapper vi kontoen for mye ned, er vi avhengig av å fylle den opp igjen. Dessverre er batteribanken en dårlig bank, du har ikke så mye som du tror på kontoen. Startbatteriet skal ikke brukes til forbruk, så det holder vi utenfor i denne sammenheng. For batteribanken snakker vi om hvor mange amperetimer (Ah) vi har til rådighet.

    Ideelt sett skal du på et 100 Ah batteri kunne bruke for eksempel 5 ampere i 20 timer. Slik er det ikke i virkeligheten. En av egenskapene ved et blybatteri er at hvis du utlader det med mer enn 50 prosent, vil det skade batteribanken. Det går raskt å lade et batteri opp til 80-85 prosent av kapasiteten, men det tar lang tid å fylle det helt opp. Du må ha kjørt motoren ganske lenge (8-16 timer) for å fylle banken helt opp.

    I praksis vil det si at du kanskje bare har tilgjengelig 35 Ah av ditt batteri på 100 Ah. Har du en typisk batteribank på 300 Ah, vil du med oppladede batterier ha maks 150 Ah til disposisjon før batteriene skades. Regnestykket blir ikke så dårlig om du bruker moderne AGM-batterier eller gel-batterier. De tåler mer utlading.

    Artikkelen fortsetter under tipsene

Slik kan du spare strøm

  • Batterimonitor: For å ha kontroll over strømforbruket, kan du montere en batterimonitor. Den forteller hvor mye strøm som til enhver tid brukes, og hvor lenge strømmen vil vare med aktuelt strømforbruk. Monteringen er relativt enkel. Pris fra cirka 1500 kroner.

  • LED: Belysning er det som tradisjonelt stjeler mest strøm. Nyere båter er utstyrt med LED-lamper. Har du ikke det selv, er det enkelt å bytte – enten å bytte bare pære eller hele lampen. En LED-lampe bruker bare cirka 20 prosent av strømmen til en halogen-pære. Nyere båter er utstyrt med LED-lamper. Har du ikke det selv, er det enkelt å bytte – enten å bytte bare pære eller hele lampen. Lampene er så rimelige at det kan være like greit å bytte hele lampen.

  • DIMMER: Det er mye å spare på å bruke LED-belysning fremfor tradisjonelle lamper med halogen-pære. Ytterligere strømbesparelse kan man oppnå ved å bruke dimmer på lyset. Husk å velge dimbare pærer.

  • Kjøleboks: Kjøleboks eller kjøleskap bruker mye strøm. Ligger man uten landstrøm, kan man gjerne stille temperaturen opp litt. Da går ikke kompressoren så mye. Fyll gjerne boksen med frosne varer, så holder den seg kald lengre.

  • Strømsparer: Isotherm har et system som kalles Smart kontroll, hvor du kan spare opp til 50 prosent strøm. Kan ettermonteres på alle Danfoss DB35F og DB50F kompressorer. Denne brukes på ca 60 prosent av alle kompressorer i båt – ikke bare på Isotherm kjølere.

  • Ned med tempen: En vanlig dieselvarmer bruker mye strøm. Vurder hvor mye du må kjøre varmeren. Holder du båten lukket, behøver du ikke kjøre dieselvarmeren så lenge for å holde varmen. Du trenger ikke å ha «T-skjortetemperatur» i båten. Skru ned termostaten.

  • Vann: Trykkvannspumpen til ferskvann bruker mye strøm når den er i drift, gjerne 10-12 A. Normalt er ikke samlet driftstid så høy. Ikke la vannet stå og renne, for eksempel når du pusser tenner.

  • Elektrisk toalett: Bruker ganske mye strøm når det er i drift, men driftstiden er vanligvis kort.

  • Musikk: Lyd og bilde er noe som stjeler mye strøm. Har du for eksempel en CD-spiller gående, bruker denne knapt 1 A. Ikke så mye, men står den på en stund, blir det mange amperetimer likevel.

  • Radio: Har du en radio med batterier om bord, kan du bruke den i stedet for stereoanlegget. Man greier seg fint uten TV i uthavner. Nyt heller naturen og freden.

  • Inverter: Vær forsiktig med bruk av invertere. De bruker strøm så lenge de er slått på, selv om ingen apparater er koblet til. Disse fra Waeco er blant dem som bruker lite strøm på tomgang.

  • Elektronikk: De fleste båter har i dag masse elektronikk om bord; kartplotter, radar, GPS, VHF og så videre. Alt dette trekker mye strøm. Slå av all elektronikk straks du kommer til land.

  • Slå av: Slå av alt som ikke er nødvendig å ha på straks du kommer i havn. Likevel vil det alltid være noe som står på; diodelamper, følere og så videre. Slå av hovedbryteren hver gang du går i land.

  • Fylle opp: Montering av solcellepanel kan være et godt alternativ for å lade når man er uten landstrøm. Likevel er det begrenset hvor mye lading man får av slike. Her vist i et opplegg med regulator og batterimonitor.

  • Lydløst: Efoy har lader/generator som går på metanol. Disse er helt lydløse, men ganske kostbare. Koster cirka 20 000 kroner.

Ikke så mye som man tror: Man har ikke så mye strøm som man tror, selv med en stor batteribank. For batteriene blir skadet om man tapper dem ned mer enn 50 prosent. Det må man ta med i regnestykket.  Vi har en viss mengde strøm tilgjengelig før det blir overtrekk på strømkontoen. Tapper vi kontoen for mye ned, er vi avhengig av å fylle den opp igjen. Dessverre er batteribanken en dårlig bank, du har ikke så mye som du tror på kontoen.

  • Batterimonitor

    For å ha kontroll over strømforbruket, kan du montere en batterimonitor. Disse forteller hvor mye strøm som til enhver tid brukes, og hvor lenge strømmen vil vare med aktuelt strømforbruk. De forteller også hvor mye batteriene lades.

    Med et slikt instrument installert, er det betydelig enklere å redusere strømforbruket. Det kan settes varsel når batteribanken når for eksempel 50 prosent. Pris fra cirka 1500 kroner.

    Strømtyvene
    En målsetting, om du liker å ligge i uthavner, bør være å kunne greie seg i tre døgn uten å måtte lade batterier. Da må vi altså iverksette tiltak for å spare strøm. Uten tilgang på landstrøm må vi rett og slett leve litt annerledes om bord.

    Slå av alt som det ikke er nødvendig å ha på straks du kommer i havn. Likevel vil det alltid være noe som står på; diodelamper, følere og så videre. Slå av hovedbryteren hver gang du går i land. Sørg for å lade mobiltelefoner, kamera, datamaskiner og så videre når du er på landstrøm, eller når du kjører motor. Minn alle om bord om viktigheten av å slå av lys som det ikke er nødvendig å ha på. Reduser bruk av vann, elektrisk toalett og varme mest mulig. Ha alternativ oppvarming tilgjengelig.

     

    Her er noen av stedene du kan spare strøm:

    • Belysning er det som tradisjonelt stjeler mest strøm. Har du for eksempel på 6 lamper, hver på 10 watt, blir det et strømforbruk på 5 ampere. Bruker du dette i 8 timer blir det 40 Ah. Nyere båter har LED-lamper, og da er dette problemet betydelig redusert. Har du det ikke selv, så er det enkelt å bytte – enten å bytte bare pærer eller hele lampen. Slå av alt lys som ikke trenger å stå på. Minn gjester om å slå av lys på toalett og lugarer. Et godt alternativ kan være å bruke parafinlamper som belysning i salongen. De avgir også varme, kanskje kan dieselvarmeren få litt færre driftstimer.
    • Kjøleboksen trekker strøm så lenge den er på. Typisk bruker en fryseboks på 50 liter 5 A når den er i drift, gjennomsnittlig cirka 0,7 A. En kjøleboks er bedre enn et kjøleskap. Ved å ha frosne kjøleelementer i kjøleboksen, holder den seg lenger kald. Frossen juice eller andre frosne varer gjør samme nytten. La boksen/skapet stå åpen så kort tid som mulig. Det finnes kjølebokser som er veldig gjerrige på strøm. Noen har et system som magasinerer kulden, andre en slags varmeveksler på utsiden av skroget. Isotherm har et system som kalles Smart kontroll, hvor du kan spare opp til 50 prosent strøm. Dette kan ettermonteres på alle Danfoss DB35F og DB50F kompressorer (ca 60 prosent av alle kompressorer i båt). Ved kjøp av ny kjøleboks, velg en modell som bruker lite strøm.
    • Varme: En vanlig dieselvarmer bruker mye strøm. For eksempel bruker en 5,5 kw dieselvarmer fra Eberspächer (D5) 7,1 A på fullt. D4 fra samme produsent bruker 3,3 A på full effekt. Vurder hvor mye du må kjøre varmeren. Holder du båten lukket, behøver du ikke kjøre dieselvarmeren så lenge for å holde varmen. Du trenger ikke å ha «T-skjortetemperatur» i båten. Ha gjerne noen alternative varmekilder om bord, flyttbar gass- eller parafinovn. Da har du dessuten backup ved feil på dieselvarmeren.
    • Vann og toalett: Trykkvannspumpen til ferskvann bruker mye strøm når den er i drift, gjerne 10-12 A. Normalt er ikke samlet driftstid så høy. Det er det heller ikke for elektrisk toalett, som typisk trekker rundt 15 A når det er i bruk. Ikke la vannet stå og renne, for eksempel når du pusser tenner. Ligger du i uthavn, må du likevel spare på vannet. Ved dusjing går både trykkvannspumpe og dusjpumpe som pumper ut vannet. Du kan vente med dusjingen til du kommer til en gjestehavn – eller hjem.
    • TV og stereoanlegg: Lyd og bilde er noe som stjeler mye strøm. Har du for eksempel en CD-spiller gående, bruker denne knapt 1 A. Ikke så mye, men står den på en stund, blir det mange amperetimer likevel. TV og DVD-spiller bruker enda mer. Man greier seg fint uten TV i uthavner. Nyt heller naturen og freden. Lær ungene at de ikke trenger å bli underhold av en skjerm hele tiden. Har du en radio med batterier om bord, kan du bruke den i stedet for stereoanlegget. Slå apparatene helt av, la dem ikke stå i standby.
    • Elektronikk: De fleste båter har i dag masse elektronikk om bord; kartplotter, radar, GPS, VHF og så videre. Alt dette trekker mye strøm. Elektronikken er hovedsakelig til bruk under fart. Slå av all elektronikk straks du kommer til land. Vær oppmerksom på at fjernkontroller trekker strøm om de ikke er slått helt av. Det er ikke påkrevet å ha VHF på ved landligge. Ha gjerne en egen bryter for alt elektronisk utstyr, slå denne av i havn.
    • Småtyvene: Fjernkontroller til ankervinsj og baugpropeller trekker strøm. En inverter som er påslått er en strømtyv, selv om det ikke er belastning på. Alle små diodelamper krever sitt. Det samme med målere, som til dieseltank og septik, gassalarm, lensevakter og røykvarslere koblet til 12 volt anlegg. Hver av dem stjeler ikke mye, men til sammen blir det litt. Slå av alle fjernkontroller. Let etter strømtyvene for å se om det er noe mer du kan slå av. Vi anbefaler ikke å koble ut røykvarslere og gassalarm.

    Tilførsel av strøm

    Ønsker du å lade batterier uten landstrøm, er det mest åpenbare å kjøre motoren en viss tid. Som vi har sett, må du imidlertid kjøre motoren ganske lenge for å fylle opp batteribanken.

    Det er heller ikke ønskelig og populært å kjøre motor i uthavner. Et godt alternativ kan være et lite aggregat. Dog bør også dette brukes med varsomhet i uthavner. Efoy har ladere/generator som går på metanol. Disse er helt lydløse, men ganske kostbare. Montering av solcellepanel kan være et godt alternativ. Likevel er det begrenset hvor mye lading man får av slike.

    Blant seilbåteiere er det vanlig å bruke vindgenerator, men dette ser vi ikke på mange motorbåter.