Hopp til innhold

Slik holder du båten tørr

Hold fukt inna

Fukt er ikke alltid like lett å unngå. Den gjennomsnittlige relative luftfuktigheten (RF) er i Norge på 80 prosent og uansett årstid sjelden under 65 prosent. Grenseverdien for korrosjon er på 55 prosent RF, mens grenseverdien for mugg- og soppdannelse er på 70 prosent RF. Derfor er det om å gjøre å holde luftfuktighet i båten på under 55 prosent. Selv på en fin sommerdag kan det være vanskelig å komme under denne verdien, så egentlig trenger vi avfukter året rundt.

Bildet viser hvordan det kan oppstå kondens og fukt på båt

Kondenspunkter

I båter som er bygget i enkelt laminat vil det lett danne seg kondens mellom skrog og innredning. Skrogsiden er kald, mens det er varmt inne i båten. Det kan lett oppstå mugg- og soppdannelse på slike fuktige steder og skadene kan bli store.

Ulike årstider, ulike utfordringer

På sommeren kan det oppstå fuktproblemer ved at vi bruker dusj, henger fra oss våte klær, har med oss våt hund osv.

Bare i løpet av natten ånder en voksen person ut rundt en halv liter fukt. I tåke og regnvær vil luftfuktigheten alltid bli høy. På våren og om høsten oppstår det lettere kondens i båten. Når det er kaldt utenfor båten, så oppstår det kondens i møte med varm luft inne i båten. Vi ser det gjerne ved dugg på luker, vinduer og på dekks- og skroggjennomføringer. Alle steder hvor fuktig luft møter kalde flater. Vi kaller det kondenspunkter. Ofte vil det danne seg kondens mellom skrog og innredning. Skrogsiden er kald, mens det er varmt inne i båten. Det kan lett oppstå mugg- og soppdannelse på slike fuktige steder og skadene kan bli store. Slike skader kan også være vanskelige å oppdage.

Bildet viser kondens og fukt i båt
GRÅTT OG VÅTT: Dette kan for mange være en typisk båtferie. Sikten gjennom vinduer og kalesjevinduer er lik null og det er nesten like fuktig inne i båten som utvendig. Da er det kjekt å ha en avfukter.

Forskjellige teknologier

De rimeligste avfukterne får du for drøyt tusenlappen, mens de dyreste koster drøyt 17 000. Hovedgrunnen til de store prisforskjellene er at avfukterne er bygget på ulike teknologier, som igjen gir dem ulike egenskaper. Hovedsakelig skiller vi mellom to teknologier: Kompressorteknologi og tørkerotorteknologi.

De rimelige avfukterne bruker førstnevnte teknologi. Prinsippet er at luften suges inn og blåses mot et kjøleelement. Fukten i luften kondenseres og renner så ned i en beholder, eller føres ut i vask/avløp. Ulempen med avfuktere bygget på kompressorteknologi er at effekten reduseres ved temperatur under 15 varmegrader og opphører helt når temperaturen kommer ned mot fem grader. Da vil de bare trekke masse strøm uten at de har noen effekt utover å skape en viss luftsirkulasjon. For bruk om vinteren vil de derfor være uegnet, men de kan være greie for å holde båten tørr så lenge det er forholdsvis varmt i været.

Tørkerotoravfukterne er dyrere, men effektive uansett årstid. Prinsippet er at den fuktige luften passerer et roterende hjul som er satt inn med et materiale som absorberer fukt (Silica gel/Zeolitt) og har evnen til å holde på fuktigheten. Det roterende hjulet passerer et varmeelement slik at fukten frigjøres og føres bort. På noen modeller samles fukt i en beholder, på de mer avanserte modellene føres fukten bort som vanndamp gjennom en slange ut i friluft (eller til avløp/skroggjennomføring). Fordelen med avfukterne som er bygget på dette prinsippet er at de er like effektive selv om det er kaldt og noen av dem fungerer ned mot 30–40 kuldegrader. De rimelige tørkerotoravfukterne fungerer ned mot null grader.

7 fuktige tips

Noen vintertips

På Vestlandet er det vanlig med store temperaturvariasjoner, og følgelig vil det lett oppstå problemer med kondens. Da er det ekstra viktig med en avfukter. Er det et kaldere og jevnere klima, slik det gjerne er på Østlandet, vil luften inneholde lite fukt. Som nevnt oppstår kondens i møte mellom varm og kald luft. Det er derfor ingen god løsning å varme båten opp innvendig. Er det varmt i båten vil det oppstå kondens og fuktproblemer. Er det kaldt trives heller ikke muggsopp.

Anbefalingen er å sørge for god lufting og heller prioritere en luftavfukter innstilt på cirka 50 prosent. Det skal være minst mulig temperaturforskjell mellom temperatur ute og inne. Dette gjelder spesielt for dem som har klargjort båten for vinteropplag. For dem som bruker båten hele året er det svært viktig med en avfukter. I tillegg trenger man oppvarming nok til å holde båten frostfri.

Bildet viser avfuktere
STORT UTVALG: Det finnes et bredt utvalg av luftavfuktere. Dessverre er det ikke så mange av dem som fungerer når det er kjølig. Her er fire avfuktere som er basert på tørkerotorteknologi og som fungerer også når det er kaldt. Fra venstre F-dry avfukter, Munters avfukter og to modeller fra Meaco. Lengst til høyre Meaco sin siste modell – DD8L Zambezi.

VINTER: Dersom båten ligger i opplag på land gjennom vinteren er det viktig å holde det kaldt i båten og la det være minst mulig forskjell mellom temperatur ute og inne. Om båten derimot brukes hele året må det være en viss varme om bord, og da er det ekstra viktig å ha en god og velfungerende avfukter.

Bildet viser en fuktig vinter

DUGG: Dugg og kondens blir til som en følge av at luft blir avkjølt. Vi kan se det ved dugg på dekk, på metall og glass. Ofte ser vi det på vinduer, luker på dekks- og skroggjennomføringer.

Bildet viser fukt, kondens og dugg

UNDER MADRASSEN: Under madrassen er et typisk sted hvor det danner seg mugg og råte. Det er viktig med god lufting, men en avfukter vil bidra til å holde madrassen tørr.

Ta ut madrasser og puter av båten ved opplag

HYDROMETER: For å ha kontroll på luftfuktigheten kan det være praktisk å ha et hygrometer, et instrument som oppgir luftfuktigheten i prosent RF (RH, relativ humidity på engelsk). Et slikt instrument kan enten være analogt eller digitalt. De fleste værstasjoner har dessuten hygrometer-funksjon.

Bildet viser hydrometer som kan måle fukt

HYGROSTAT: Du bør velge en modell som har innebygget hygrostat. Vi kan si at det er en termostat for luftfuktighet. Når avfukteren kommer ned på innstilt verdi kobler den ut. De mer avanserte modellene har ekstern hygrostat som plasseres et egnet sted, her fra F-Tech og Munters.

Bildet viser en hygrostat som kan måle fukt

MEACO: Modellene DD8L har lenge vært svært populære blant båtfolk. Modellen er fortsatt i handel og koster cirka 3 500 kroner. Toppmodellen DD8 Zambezi koster rundt tusenlappen mer. Den er litt større, litt kraftigere og har større vannoppsamler. Først og fremst har den bedre og mer oversiktlig betjeningspanel. Begge fungerer ned mot null grader.

TIL HELÅRSBRUK: De fleste rimelige avfuktere har redusert effekt allerede ved cirka 15 varmegrader og fungerer ikke i det hele tatt under cirka fem grader. Meaco DD8L Zambezi luftavfukter er basert på tørkerotorteknologi og fungerer helt ned mot null grader. Det gjør den godt egnet for bruk i båt, uansett årstid.

FUNGERER UANSETT ÅRSTID: Dersom du skal ha en avfukter som også fungerer når det er kaldt må du ha en tørkerotoravfukter av god kvalitet. Disse koster en del, men har trolig minst like lang levetid som båten. Fra venstre F-Dry og Munters MG50. Begge disse kan monteres fast i båten og er utstyrt med ekstern hygrostat. F-dry ser litt annerledes ut i dag.

GODT ALTERNATIV: Nytt er det at Seatronic har to modeller fra Arida, S8 og S12, som begge kan fastmonteres. Det er et litt rimeligere alternativ enn Munters og F-Dry. Disse koster henholdsvis ca kr 8 000 og 12 000. Kommer med innebygget hygrostat, men kan også utstyres med ekstern hygrostat.