Bli en værprofet

Er det sant at en ring rundt månen varsler værskifte, eller at svalene flyr lavt når det blir ruskevær?

Tekst: Sofi Lundin (med god hjelp fra Eli Kari Gjengedals bok
«Værtegn i Norge») Foto: Sofi Lundin

Været har alltid vært et kjært tema i Norge. I uminnelige tider har vi studert og spekulert for å finne svar som kan stille vår nysgjerrighet rundt det vi alltid har følt behov for å kunne kontrollere, nemlig det som skjer i atmosfæren.

De gamle værprofetene varslet været med hjelp av naturen og sansene lenge før bergenseren Vilhelm Bjerknes ble kjent som grunnlegger av den moderne meteorologien i 1921. Siden den tid har den teknologiske utviklingen gått raskt, og dagens værvarslinger er resultat av kompliserte regnstykker og vitenskapelige metoder.

Superdatamaskiner hjelper i dag meteorologene med å produsere sannsynlighetsberegninger for været basert på målinger og observasjoner. Selve hjernen bak værrapportene i Europa ligger i England. «European Centre for Medium-Range Weather Forecasts» (ECMWF) heter regnesenteret, som er på størrelse med flere håndballbaner.

Hundrevis av tegn
Værvarsling er imidlertid ikke bare forbeholdt meteorologene. Enhver kan lære seg å spå været ved å se på tegn på himmelen, havet og i naturen.

En som kan mer enn middels om både moderne værvarsling og gamle værtegn, er TV 2s værpresentatør Eli Kari Gjengedal. Den blide sogningen, som nylig ble verdenskjent da hun meldte været non-stop i 33 timer, er forfatter av boka «Værtegn i Norge». I boka har hun samlet 450 varsler og tegn fra hele landet. At vi har mye å lære av de gamle værprofetene, er hun overbevist om.

– De gamle værprofetenes kunnskaper og observasjoner er ikke noe vi skal kimse av. De er tross alt en del av vår kulturarv. Når det er sagt, er det viktig å skille mellom værtegn og værtegn. Noen er vitenskapelige, andre bør en nok ta med en klype salt, sier hun.

Værtegn for sjøfolk
Fra gammelt av, før Meteorologisk institutt kringkastet sine daglige værmeldinger, måtte båtfolket tyde værsignalene selv. Ingen kunne si sikkert hvordan været ville bli, men enkelte tegn ga indikasjoner.  Gjengedal, som er utdannet akvaingeniør og oppvokst ved Nord-Europas lengste fjord, Sognefjorden, er overbevist om at kunnskap om værtegn er noe enhver sjøfarer bør ha.

– For båtfolk betyr frisk bris betydelig mer enn det gjør for oss på land. Plutselig er det ikke dekning, og «vær-appen» slutter å virke. Da er det en trygghet å kunne spå været på egen hånd, sier Gjengedal og legger til at det er viktig å gjøre seg godt kjent med lokale forhold. Mange værtegn varierer, alt etter hvor man befinner seg i landet.

«Bue om aften en vandrer vil glæde. Bue om morgen gir varsel om væde». Når solstrålen skinner på regndråpene, reflekteres lyset i alle spekterets farger, og vi ser regnbuen. I forbindelse med regnbuen får vi gjerne væromslag.

Havtegn
– Havet er sjefen. Hvis det blir varmere i havet, blir det varmere i luften, og da ser vi endringer rundt oss. Havet dirigerer alt som skjer, også atmosfæren, sier hun.

Flo og fjære er viktige fenomener. Dette hører sammen med månefasene. «Stor flo spår styggvær, stor fjære gir godvær», sies det. Det blir også sagt at nedbøren vil øke mens sjøen flør, særlig i vestlig og nordvestlig vær. Et godt havtegn kan være: «Vestavind bringer vann i sin hånd, vind fra vest passer folk flest best».

Fargen på havet sier mye. Jo grønnere farge havet har, desto større sjanse for en værendring. Ser en at det skummer seg på toppene i flatt vann, vil det sannsynligvis bli uvær. Hvis stille sjøflater blir svartflekket, kommer regnet. Dette henger sammen med at når vinden øker i styrke, dannes det flekkete mønster på den stille vannflaten.

Himmelen avslører
En klar og lyseblå himmel varsler godvær. Er himmelen derimot dypblå, er det tegn på væromslag. En rød morgenhimmel er ofte et dårlig tegn. Derimot er en rød kveldshimmel et tegn på at morgendagen blir fin. Det heter: «Morgen rød, aften bløt, aften rød, morgen søt» eller «aftenrøde gjør en god natt, men morgenrøde drypper på hatt». Vi finner lignende værtegn også i Tyskland og England.

Skyene er også gode værvarslere. En voksende kumulussky som blir som en blomkål på en varm sommerdag, er et tegn på byger og torden. En frontsky som kommer inn med høydevinden gir regn når den passerer. «Skyer på himmelen en lummer sommerdag gir byger før kvelden». «Ender en fjørsky (tynne skyer av iskrystaller) opp i en tupp, er det ofte tegn på uvær».

Noen steder ble det sagt at «værbåten» er en godværssky som ligger høyt oppe i atmosfæren. Høydevinden former skyene som topper seg som bølger på himmelen. Værbåten varsler vind i den retningen «båten» peker.

Til et litt mer uvanlig værtegn som Gjengedal har oppdaget, trenger du en underbukse. Hvis du holder den opp mot en blå flekk på overskyet himmel, og den ikke dekker den blå flekken, da klarner det opp og blir flott vær. Det værtegnet brukes i både Nordfjord, Bergen og i USA.

I gamle dager var stjernene gode vindvarslere. Det ble sagt at etter stjerneskudd kommer vind. Når stjernene blir dimme, får vi uvær; blinker de, blir det vind. Dette er ganske logisk, ettersom stjernene blir vanskeligere å se når skyene dekker himmelen. Høydevinder i atmosfæren får stjernene til å se ut som de blinker.

 

En klar og lyseblå himmel varsler godvær. Er himmelen derimot dypblå, er det tegn på væromslag.

Vinden en god hjelper
Vindens retning og hastighet kan fortelle oss mye om kommende vær, og mange værtegn er knyttet opp mot sjømannens båter og redskap. I fiskerikommunen Austevoll sa de i gamle dager at hvis det er skum på ankerfestet når man tar fisken av kroken, må man ta seg til land, for da er stormen rett rundt hjørnet. Et værtegn sier «Hvis vinden med sola dreier, blir været bedre enn det pleier, hvis vinden med sola går, ustadig vær vi får».

            På Vestlandet får vi tørt og pent vær hvis vinden ligger på øst. Kommer vinden fra havet, vet vi at skyene kan være tunge av nedbør som faller ned på vestsiden av fjellet. På Østlandet vil vinden fra vest derimot som oftest føre til godvær. På Østlandet sa man i gamle dager at «østavind om vinteren bringer snø».

Stol på fuglene
Å observere hva fuglene gjør, kan en lære mye av. I forbindelse med tsunamien i Thailand i 2004, har det blitt sagt at fuglene sluttet å synge den samme dagen som katastrofen rammet landet.

På sjøen er det lurt å legge merke til måkene. Ser du en måke som flyver skrikende inn over land om våren og sommeren, kan du vente kulde og regn.

Optiske fenomener
Ring rundt sola og månen er kjente optiske fenomener. I de fleste tilfeller betyr ringen nedbør. «Haloen» dannes når lyset fra sola eller månen brytes og reflekteres i små iskrystaller langt oppe i atmosfæren. «I dag om sola du ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting».

«Når sola går ned i en sekk, står den opp i en bekk». Det værtegnet finner vi både i Norge, Sverige og Danmark.

Det finnes mange tegn knyttet opp mot månefasene, og de varier alt etter hvor du er i landet. «Når månen henger med sekken, blir det vann i bekken», ble det sagt noen steder. Det betydde at skyer var på vei inn fra vest. På Lillehammer i Oppland sier de den dag i dag: «Sølvklar måne er et godværstegn, rødlig måne gir vind og regn». Sjøfolk sa før i tiden: «Stående måne, liggende matros, liggende måne, stående matros». Med det mente de at liggende matros var godvær og stående matros var ruskevær.

Regnbuen er enda et kjent optisk fenomen som nok også er et troverdig værtegn. Når solstrålen skinner på regndråpene, reflekteres lyset i alle spekterets farger, og vi ser regnbuen. I forbindelse med regnbuen får vi gjerne væromslag. Det heter: «Bue om aften en vandrer vil glæde. Bue om morgen gir varsel om væde».

I følge Gjengedal er optiske fenomener de mest troverdige værtegnene. Å spå været etter merkedager i almanakken, er noe hun er mer skeptisk til. Her er en av landets mest kjente værprofeter, Magnus Skildheim, uenig.

 

 

Magnus Skildheim,  som i tillegg til å være værprofet også har en flott dyresamling.

Teknikken ødelegger?
83-åringen fra Luster i Sogn og Fjordane sier at merkedagene er noen av våre mest sikre værtegn. Værprofeten som har studert værtegn i nesten 70 år, begynte allerede som åtteåring å sove under Melkeveien, noe har han gjort nesten hver sommer siden. Kunsten å bli en god værprofet ligger i å være våken, observant og ha god husk, mener han.

– Hvis du går ut i skog og mark, og det smeller i en kvist som du tråkker på, da må du huske lyden og hva slags vær det var den dagen. Neste gang det samme skjer, må du tenke tilbake på hva som skjedde siste gang og hvordan værforholdene var, sier Skildheim og virker sikker i sin sak når han forteller at en skrikende kråke i en tretopp er tegn på ruskevær.

Han har sett kyrne snuse etter vinden og beite i vindens retning siden barnsbein, og sier at hvis kyrne går mot vinden, er det regn i vente. Han er like sikker på at en hest som gnir baken mot en stein er et tegn på regn, som at styggvær er i vente hvis måken flyr inn over land. Interessen for værtegn har han fått fra faren sin. Etter et helt liv med observasjoner av dyr og natur får han flere hundre telefonsamtaler i året fra folk som stoler mer på ham enn på dagens værvarsel. Selv om han ofte spår riktig, koster det ham dyrt når det blir feil.

            – Ja, har jeg spådd sol, og det blir regn, da ringer de fra hele landet. Jeg får til og med telefoner helt fra Tanzania og Kathmandu, sier Skildheim og sier han er redd for at teknikken er i ferd med å ødelegge verden. Ifølge værprofeten sitter meteorologene for mye foran skjermen, og han mener det er en skam at så få er ute i naturen nå til dags.

Selv har han ikke stor tro på moderne værvarsling, men han har respekt for enkelte fagfolk.

– Eli Kari Gjengedal er en meget begavet dame. Hun har besøkt meg mange ganger. Vi hadde en gang en konkurranse om hvem som kunne spå været best i løpet av en periode på fem måneder. Hun ga meg en fin tursekk da jeg vant, sier Skildheim og smiler lurt.

 

Værtegn i forandring
Skildheim sier at mange værtegn fra gamle dager er blitt borte. Klimaforandringene har gjort at de gamle værprofetenes observasjoner ikke alltid stemmer.

– Før kunne du være sikker på å høre gjøken den 14. mai. Nå vet en ikke helt, sier han, og her er Gjengedal enig. Noen av de gamle værtegnene lever videre, og vi får stadig nye.

– Gode værtegn for 2015 kan for eksempel være: Går du på REMA 1000 en ettermiddag og det er tomt for grillpølser, da vet du at det blir finvær. Er det kø ut fra byen en sommermorgen, da vet du at folk skal på hytta i solskinn, sier hun.

Lover godvær for båtfolket
Hjemme ved kjøkkenbordet i aldersboligen på Høyanger sitter Magnus Skildheim og blar i almanakken. Han har spart på hver eneste almanakk siden 1944. I dag er han dårlig til beins og kommer seg sjelden ut i naturen, men med hjelp av almanakken, merkedagene og mange års studier av naturen kan han love båtfolket mange fine uker på sjøen.

– De tre første ukene av fellesferien blir det strålende vær og fine forhold. Den fjerne uka blir det regn. I august vil vi få uvanlig varmt vær i store deler av landet. Så da er det bare å gripe øyeblikket og fokusere på hva du ser og hør. Naturen kan vi alltid stole på, sier han.