«Pappa puster ikke!»

Fra barnsben av var Thomas Antonsen fascinert av redningsskøytene og det livreddende arbeidet langs kysten. Som tenåring meldte han seg inn i RS Ung, tok livredningskurs og jobbet med drukningsforebyggende arbeid for barn og unge. Etter videregående fulgte nautikkstudier. Thomas var aldri i tvil om at det var på redningsskøyte han ville være. Han tvilte heller aldri da faren fikk hjertestans. Besluttsomheten og kunnskapen hans reddet pappa Mortens liv.

Jeg vil redde liv

Jeg vil bidra til livreddende førstehjelpskunnskap!

Kontonummer: 5005.26.50000

Velg type …


For å kunne gi deg skattefradrag ber vi om at du oppgir ditt fulle fødselsnummer. Les mer om skattefradrag og hvorfor vi trenger fødselsnummeret ditt.

Redningsselskapet følger regelverk i forhold til behandling av personopplysninger for givere.

Jeg vil betale med …

(Registrering av navn på dette bidraget gjøres i etterkant.)

Det er natt til mandag 18. Juli. Anne og Morten Antonsen, og sønnen Thomas, har ankommet hytta på Helgeroa. I gråværet har den lille familien kost seg inne med god middag og sett Tour De France syklistene suse forbi dem på skjermen. I morgen er første feriedag.

I firetiden bråvåkner Anne. Hun snur seg mot Morten. I det mørke soverommet høres det ut som ektemannen drukner. «Morten?…» Ingen reaksjon. Anne klapper ham i ansiktet. Først forsiktig før hun gir ham et ordentlig klapp. «Morten…MORTEN!». Men Morten gir ingen reaksjon. Anne spretter ut av sengen og springer inn på sønnens soverom mens hun skriker, «Pappa puster ikke!»

30 kompresjoner. 2 innblåsninger.

På sekunder har Thomas ringt 113. Inne hos faren mobiliserer han krefter han ikke visste at han hadde, og løfter Morten ned på en dyne på gulvet. Så begynner han med hjertekompresjoner. Han plasserer håndbaken mellom brystvortene til den livløse faren.

”1-2-3-4-5… Han teller høyt mens han prøver å hjelpe hjertet i gang… 28-29-30!”

Med strake armer trykker han rytmisk ned på farens brystkasse. 1-2-3-4-5… Han teller høyt mens han prøver å hjelpe hjertet i gang… 28-29-30! Med den ene hånda holder han farens hode bakover slik at luftveiene er åpne. Med den andre klyper han igjen farens nese før han gir to innblåsninger. Mortens bryst hever og senker seg, i det lungene fylles og tømmes for luft. 1-2-3-4-5-6-7…Sønnen fortsetter med hjertekompresjoner. 30 kompresjoner og 2 innblåsninger. Om og om igjen. Han gir seg ikke, for han vet at det nå er han som kan sørge for at oksygenrikt blod flyter til Mortens hjerne og andre livsviktige organer til ambulansepersonell er på plass.

«Jeg var med på å gi ham livet. Nå har han gitt livet tilbake til meg. Det gir en klump i halsen.»

– Morten Antonsen, om å bli reddet av sin egen sønn.

«Vi hadde gjort det riktige»

Mens Thomas har gitt hjertemassasje har Anne hentet hjelp fra nabohytta. Mortens fetter, Jon, kommet for å hjelpe til. Hjertelungeredning er fysisk krevende. Jon og Thomas deler på å gi brystkompresjoner og å gi innblåsninger. Da Thomas hører ambulansesirenene river han opp rullgardinen. Utenfor ser han ambulansen kjøre forbi hytta. Han stuper ned trappa, faller på gresset og skriker ”Det er her!”.

Da ambulansepersonell er på plass med hjertestarter, kan Thomas endelig puste. Det er ikke mange minuttene som har gått siden han ringte 113, men for Thomas har ventetiden følt som en evighet.  Ambulansepersonellet fortsetter å gi hjertelungeredning mens de kobler opp hjertestarteren. Den iherdige innsatsen til Thomas og Jon gjør at hjertet til Morten fortsatt flimrer. Hjertestarteren slår inn med én gang. «Vi hadde gjort det riktige. Etter tre-fire minutter fikk han puls», erindrer Thomas.

 

Et liv i gave

Morten er ikke ute av fare enda. Mens han blir fraktet til sykehus i helikopter setter Anne og Thomas kurs mot Oslo i bilen. Hele veien tenker Thomas på faren – at det må gå bra. Han klarer ikke å se noen annen ende på det. I Oslo blir de møtt av en anestesisykepleier. De må bare vente og se. Ingen vet om Morten vil våkne i det hele tatt.

«Man kan ikke gjøre så mye feil. Det du kan gjøre galt er å ikke gjøre noe.”

– Thomas Antonsen, om viktigheten av å komme raskt i gang med hjerte-lunge-redning.

Åtte dager senere våkner Morten opp på Ahus. Han husker ingenting av dagene på sykehuset eller hvordan han kom dit.  Han er øm i kroppen; det gjør vondt å hoste og å le. Men han klager ikke, et par bristne ribbein er ingen pris for en som har fått livet i gave.

En redningsmann går om bord

På redningskøyta «Erik Bye» har styrmann Antonsen nylig tatt steget om bord. Klar til å tatt fatt på sin aller første vakt. Sammen med skipsfører Jørgen og maskinsjef Johannes er 25-åringen rede til å rykke ut med ett vakttelefonen ringer. Men det aller første steget tok han for 16 år siden: Da en ni år gammel gutt fra Nannestad oppdaget redningsskøytene. Med årene vokste interessen for den livreddende dugnaden de er en del av og det viktige samfunnsoppdraget de utfører.

Interessen som førte ham til frivillig arbeid i RS Ung, til instruktørjobb på Redningsselskapets sommerskoler og sjøvettopplæring til barn og unge, til nautikkstudier i Horten – og til slutt til styrhuset i den hvite og røde redningsskøyta. Med seg i bagasjen har han også et minne de færreste ferske redningsmennene har; han har allerede følt kampen mot klokka og ventetiden på ambulansen. Han har kjent livløshetens tyngde og hørt lyden av ribbein som brast. Han vet at en evighet i realiteten kan vare i 16 minutter. Og han har kjent gnisten av håpet da hjertestarteren slår inn. Thomas Antonsen vet hvordan det føles å redde et liv. Og neste gang noen trenger ham er han klar til å rykke ut.

Jeg vil bidra til livreddende førstehjelpskunnskap!

Kontonummer: 5005.26.50000

Velg type …


For å kunne gi deg skattefradrag ber vi om at du oppgir ditt fulle fødselsnummer. Les mer om skattefradrag og hvorfor vi trenger fødselsnummeret ditt.

Redningsselskapet følger regelverk i forhold til behandling av personopplysninger for givere.

Jeg vil betale med …

(Registrering av navn på dette bidraget gjøres i etterkant.)