Livredderne i Middelhavet

Les historien om
15 dro fra Tyrkia. Da de nådde Europa var de 14.
Jeg vil redde liv
  • – Det er folk i vannet! roper skipsføreren, og setter lyskasteren på de skipbrudne.
    – Help! Come here! skriker de på engelsk.

    Det er stjerneklart over den greske øya Lesvos da redningsskøyta legger fra kai klokka to en natt sent i august. Som en del av EUs «Operasjon Poseidon» bistår mannskapet – tre sjømenn fra Redningsselskapet og tre norske politifolk – greske myndigheter med grensekontroll.

    Skipsfører Lars Solvik har tatt redningsskøyta opp i marsjfart og satt kurs mot patruljeringsområdet nord for Lesvos. Plutselig ser han at et lite blink som ikke skal være der, 30-40 meter foran babord baug. Han drar ned farten fra 22 til null knop på noen få meter.

    Desperasjon i vannet

    To politifolk og to redningsmenn river av seg skjortene, tar på seg skuddsikker vest, kommunikasjonsutstyr og hopper inn i hvite beskyttelsesdrakter. Sekunder senere fester de redningsvesten og trer et munnbind over hodet. Så er de på akterdekket. Klare for å redde liv.

    De teller ni menn og en kvinne i vannet. Alle med flytevester eller bilringer. En mann har bar overkropp under en svart vest, tre-fire har oransje vester, kvinnen en rød-blå yamahavest. De roper om hjelp og veiver med armene mens de forsøker å kave seg i retning redningsskøyta.

    – Hold dere i ro! Vi skal hjelpe dere!

    Forsiktig manøvrerer Solvik den store redningsskøyta mot menneskene i vannet. Styrmann Øyvind Nordstrøm har klatret ned på badeplattformen og prøver å få de desperate mennene og kvinnen til å ta det rolig. En etter en får de hjelp opp av vannet og geleides fram på fordekket. Noen klarer knapt å stå på beina. De hoster, harker og spytter saltvann.

– My brother. My brother!

  • Min bror, min bror

    – Fem flere! En av mennene rekker fem fingre i været, de snakker i munnen på hverandre. De var 15 syrere som la ut fra Tyrkia seint i går ettermiddag. Godt og vel halvveis sank båten, raskt. De har ligget i vannet i åtte – ni timer, redde og etter hvert kalde. Ti av dem klarte å holde sammen, tre har blitt borte og to ville svømme mot land.

    Søkelyset sveiper over vannet. Det blinker i en vannflaske, en tom redningsvest lyser opp. Så oppdager mannskapet to til, som veiver med armene. Begge er i live.

    Søket fortsetter. På babord side ser vi en rosa genser forsvinne sakte ned i dypet. Det er mange gjenstander i sjøen. Mannskapet fisker opp en oransje ballong.

    – Den er min! utbryter en av mennene på dekk og strekker takknemlig fram hendene. I ballongen ligger en bunke euro, pengene som skal ta ham videre.

    På dekk har de overlevende fått vann og ulltepper. En mann bryter sammen.

    – My brother. My brother, hulker han og skjuler ansiktet i hendene.

    Så finner de den trettende. Han har oransje vest på, men flyter med ansiktet ned i vannet. Urørlig. Gutten, kanskje 15-16 år, tas om bord, druknet. En av de overlevende syrerne går til akterdekket for å identifisere ham. Nå mangler de to.

  • De to siste

    Idet natt blir til soloppgang, kommer oppkallingen fra gresk kystvakt. En fisker har funnet de to siste, mye nærmere land. Svømmerne har klart seg. De sitter på dekk og venter på å bli gjenforent med de andre overlevende.

    De vinker og roper. Lettelsen brer seg. De settes i land inne på området til den greske kystvakten i Mytilini havn. Men de 15 som satte ut fra Tyrkia ble til 14. For tenåringen endte drømmen om Europa alene i mørket, med vann rundt seg på alle kanter.

Men de 15 som satte ut fra Tyrkia ble til 14. For tenåringen endte drømmen om Europa alene i mørket, med vann rundt seg på alle kanter.

Jeg vil redde liv

Velg type

  •  
  • For å kunne gi deg skattefradrag ber vi om at du oppgir ditt fulle personnummer. Les mer om skattefradrag og hvorfor vi trenger personnummeret ditt.
  •  
  •  
  •  

Jeg vil betale med

  • Kastet av vannscooter

    Etter å ha reddet 12 mennesker opp fra sjøen i live og satt dem på land i havna, fortsetter 11-timersvakta for mannskapet på redningsskøyta. Nok en gang setter skipsføreren marsjfart nordover, mens mannskapet kler av seg draktene, dusjer og fyller på reservene med brødskiver og energidrikk.

    – Vi utgjør en forskjell. Det er en god følelse, sier skipsfører Lars Solvik.

    Han har vært på jobb i nær seks uker. Redningsskøyta har vært operativ i snart fire av dem. De har reddet liv på nesten hver eneste vakt. Noen hendelser har gjort ekstra inntrykk.

    – Noen blir fraktet over fra Tyrkia på vannscooter. For et par uker siden fant vi en mann og en kvinne som var blitt kastet av da scooteren ble oppdaget av gresk kystvakt. Etter noen timer ble det varslet fra land, og vi satte i gang et søk. Vi fant først mannen. Etter et lengre søk fant vi kvinnen, som da hadde vært sju-åtte timer i sjøen. Hun skrek og ropte da hun skjønte at hun var funnet. Det var både tragisk, dramatisk og godt på samme tid, forteller Solvik.

  • Gule prikker på radaren

    De seks om bord er enige om at de har blitt et velfungerende team av tre politifolk og tre sjømenn.

    – Politifolkene er en skikkelig flott gjeng, inklusive hun som er National Officer i Pireus og vårt bindeledd til Frontex. De har kunnskap, solid erfaring og faglig tyngde, og vi fant tonen allerede ved første møte. Vi trenger snart ikke snakke sammen for å forstå hverandre, påstår Solvik og smiler.

    Rundt halv tolv på formiddagen fylles radarskjermen opp av stadig flere gule prikker, som forflytter seg langsomt ut fra den tyrkiske kysten.

    – Gummibåtene gjør som regel fem-seks knop. De er overlastet og ligger veldig lavt i vannet. De er lette å kjenne igjen på radaren, sier Solvik.

    Han tar fram kikkerten for å studere en av båtene, som han synes beveger seg farlig sakte. På vei mot gresk farvann gjør den snaue 2,5 knop. Da den kommer nærmere, ser han at det er flere folk i vannet som klamrer seg til siden av den svarte gummibåten. Akterenden begynner å fylles med vann, og en far løfter opp et lite barn for å holde ham over sjøen. De vinker mot redningsskøyta og roper om hjelp.

    På akterdekket er mannskapet klare for å ta om bord folk på nytt. Først de som ligger i vannet, så barna fra gummibåten. Mødre kysser barn. Ektepar klemmer hverandre. Lettelsen ligger over fordekket som er fylt opp av slitne mennesker. Da oppdages nok en overfylt gummibåt som trenger hjelp.

    I mellomtiden passerer flere båter, med kurs mot den nordlige delen av Lesvos.

De minste får RS-bamsen til litt trøst i en vanskelig situasjon.

  • Bamseklemmer

    15 timer etter at mannskapet på RS «Peter Henry von Koss» startet 11-timersvakta, setter skipsfører Solvik kursen mot Mytilini igjen.

    Sola skinner ubarmhjertig, og de 78 reddede prøver å finne skygge under redningsvestene. Mannskapet deler ut vann og ber om at åtte eksemplarer av den nyankomne RS-bamsen «Kai» sendes ned fra styrhuset.

    Barneansiktene lyser opp. Små hender tar rundt bamsen og klemmer den inn til kinnet. De voksne smiler, og med ett bryter det ut spontan applaus.

    Redningsskøyta klapper til kai i Mytilini havn. Fra fordekket slipper politimann Vidar fram en og en da de skal gå i land. Han smiler til barna og tar «high five» med dem da de passerer.

    En alvorlig jente i hvit cardigan, pyntet med et lysrosa plastperlekjede med «Hello Kitty»-amulett drar på smilebåndet og klemmer rundt bamsen. Faren hennes lyser opp. På den grønne t-skjorten hans står det «Smile!». Rundt halsen har han to stappfulle passmapper. Det er alt de to har med seg.

    Redningsvestene legges i en haug på land. De 78 har kommet et steg nærmere det de håper er en tryggere framtid.

    Idet skøyta bakker ut, vinker de til mannskapet.

    «Thank you, Norway!» roper flere av dem.

Jeg vil redde liv

Velg type

  •  
  • For å kunne gi deg skattefradrag ber vi om at du oppgir ditt fulle personnummer. Les mer om skattefradrag og hvorfor vi trenger personnummeret ditt.
  •  
  •  
  •  

Jeg vil betale med