– Jeg var redd. Redd er egentlig bare fornavnet.

Les historien om Yvonne
  • Yvonne Cathrine Borlaug drar ut alene for å fiske på fjorden. Hun skal vise kjæresten sin at dette kan hun klare alene. Hun har jo vært med ham mange ganger før.

    Etter en time stopper motoren. Det begynner å bli mørkt. Yvonne og hunden Diva er alene midt i Oslofjorden. De ser ingen andre båter i nærheten, og Yvonne føler seg veldig alene. Yvonne drar og drar i startsnora, men motoren ville ikke starte. Hun blir helt utmattet, og siger sammen i bunnen av båten. Det har blitt helt mørkt, og Yvonne er så kald at hun skjelver. Så sovner hun.

  • Vekket av hunden

    Uten å vite det, driver Yvonne nærmere og nærmere skipsleia.
    –Plutselig våknet jeg av at Diva slikket meg i ansiktet. Da skjønte jeg at jeg måtte komme meg til land så fort som mulig. Jeg ante ikke hvor jeg var og ikke hva jeg skulle gjøre. Yvonne ringer 110.

  • Lyttet til magefølelsen

    Om bord i redningsskøyta «Bergesen D.Y» får redningsmann Kai Jensen telefon fra politiet om at en kvinne i en liten båt driver et sted i Oslofjorden.

    – Det var ikke så enkelt å finne henne i mørket. Vi fikk vite hvor hun hadde dratt ut fra, og hvor lenge hun hadde vært ute. Basert på vindretning, strøm og en sterk magefølelse setter vi kursen, sier den erfarne skipperen.

    Magefølelsen viser seg å være riktig. Ved hjelp av radar og varmesøkende kamera finner mannskapet på «Bergesen d.y.» et ekko som ikke skal være der. Det er båten til Yvonne.

–Vinterstid når det er mørkt og kaldt er det ikke lenge du skal ligge slik før det går galt.

REDNINGSMANN KAI JENSEN

  • Kviknet til

    Samtidig får Yvonne øye på redningsskøyta, og håper de ser henne. Hun veiver med telefonen. Det føles som en evighet til skøyta kommer frem.

    – Jeg var redd. Redd er egentlig bare fornavnet.
    Yvonne kommer ombord i redningsskøyta.

    – Hun var kald og forvirra, så vi fikk henne raskt ombord og fikk pakket henne i ullpledd, sier redningsmannen.

    –Jeg husker jeg så på ansiktet hans og tenkte at jeg aldri kom til å glemme han, sier Yvonne om redningsmannen. Hun får ullpledd og en varm kopp te. Da kvikner hun til. -Det er utrolig. Jeg ble jo redda! Jeg er så glad at jeg kunne kyssa alle sammen! sier hun.

    –Takk for at dere finnes, sier Yvonne.
    –Det er en veldig takknemlig jobb. Og særlig vinterstid når det er mørkt og kaldt er det ikke lenge du skal ligge slik før det går galt, forteller redningsmann Kai.

Jeg ønsker å støtte Redningsselskapet

Velg type

  •  
  • For å kunne gi deg skattefradrag ber vi om at du oppgir ditt fulle personnummer. Les mer om skattefradrag og hvorfor vi trenger personnummeret ditt.
  •  
  •  
  •  

Jeg vil betale med