– Jeg holder deg

Les historien om Dagfinn Eriksen og sønnen Arne Magnus Eriksen
Dagfinn tviholder rundt kragen på kjeledressen. Han kjemper mot tyngdekraften, som forsøker å dra sønnen hans helt ned i det iskalde havet. Hvor lenge vil han klare å holde han oppe?
Jeg vil redde liv
  • Dagfinn står til rors og navigerer sjarken Sigurd mellom holmer og skjær. Han har kjørt denne ruta så mange ganger før, sammen med sønnen Arne Magnus Eriksen.

    De vært på lofotfiske sammen siden «guttungen» var 7-8 år. Denne marskvelden var køen på fiskemottaket lang, og mørket seg på før de kom seg av sted. Nå holder de kurs mot Svolvær, klare for middag og en god natts søvn.

    Plutselig smeller det. Dagfinn faller bakover.

    Han spretter opp på beina igjen, løper ned i lugaren og ser fram i baugen. Der fosser vannet inn.

    Dagfinn vet med én gang hva han må gjøre.

    «Vi har gått på et skjær, vi går ned». Skipsfører Jørn-Arve Pedersen er på vei opp fra et dykk da anropet når redningsskøyta. Han river av seg drakta, og setter full art mot ulykkesstedet. Blålysene flerrer opp den mørke natten.

    På sjarken skjønner Dagfinn hva som er i ferd med å skje. – Vi må komme oss herfra, roper han til sønnen.

    Dagfinn klyver opp på rekka, satser alt og hopper mot skjæret. Der klorer han seg fast til det bratte, sleipe skjæret og får spenntak med en hæl.

    I det han gjør seg klar til å ta imot sønnen, siger sjarken av skjæret. Den har fått slagside og er på vei mot dypet.

    Arne Magnus har ikke noe valg. Han må hoppe i sjøen. Det kommer til å bli ufattelig kaldt.

    Etter noen svømmetak når han skjæret. Faren griper tak i nakken på kjeledressen hans, prøver å dra han opp.

    Arne Magnus sparker fra med føttene, men finner ikke feste noe sted. Berget er glattslipt, klær og støvler fylles med vann, han blir tyngre og tyngre.

    Hvert basketak tapper ham for krefter. Men farens stemme er der, hele tiden.
    – Jeg har ordentlig tak. Ta det med ro, sier han beroligende.

HOLDT FOR LIVET: Slik holdt Dagfinn Eriksen sønnen Arne Magnus over vann helt til hjelpen kom. Da ulykken inntraff var det mørkt, regn i lufta og bølger. (Hendelsen ble rekonstruert på dagtid da TV2 filmet til «Sankthans – sommerkveld med redningsskøyta»).

  • Vanntemperaturen holder bare fire-fem grader. Arne Magnus ligger stille. Puster dypt inn og ut. Minuttene og sekundene snegler seg av gårde.

    – Nå må jeg ikke gå synke lenger ned. Jeg må holde hodet over vannet, tenker Arne Magnus.

    Følelsen forsvinner fra hender og føtter. Musklene blir svakere. Men farens stemme er fortsatt der. – Redningsskøyta kommer snart, sier han, igjen og igjen.

BÅTEN SANK: Redningsmannskapet trodde de skulle lense fiskeskøyta for vann. Men da de kom til ulykkesstedet lyste båten mot dem fra havbunnen

  • På redningsskøyta tror mannskapet at de skal ut og lense sjarken for vann.

    – Når vi runder skjæret, ser vi at båten er borte. Vi ser bare tau og fiskekar som flyter rundt. Så oppdager vi konturene av lys under vann. Det er dekksbelysningen til båten. Da skifter fokuset. Her må vi redde folk, forteller Jørn-Arve, som med én gang starter å lete etter de to fiskerne.

    – Har de gått ned med båten? Ligger de blant vrakgodset eller har de kommet seg til land, spør vi oss. Vi danner et søkemønster ut fra dette.

– Har de gått ned med båten? Ligger de blant vrakgodset eller har de kommet seg til land, spør vi oss.

Jørn-Arve Pedersen, skipsfører

  • Lyskasteren sveiper over skjæret, og faller på en person som ligger stille, delvis ut i vannet. Det tar en stund før mannskapet på redningsskøyta forstår at det er to personer som ligger der.

    Jørn-Arve styrer redningsskøyta mot skjæret og kjenner bekymringen stige. Hvorfor rører de ikke på seg? Er de så nedkjølte at de har omkommet? Redningsmann Tommy gjør seg klar til å hoppe i vannet.

    Da Arne Magnus ser Tommy komme mot seg er det nesten som han flyter lettere.
    – Han gir meg en god klem før han fester meg i selen og drar meg ut til redningsskøyta, forteller Arne Magnus. Der blir han hjulpet om bord.

– Jeg var ekstremt sliten. Det var nesten ikke mulig å gå. Jeg fikk ikke av meg støvlene,kunne ikke bevege hendene. Men jeg var så lettet. Nå er jeg trygg, tenkte jeg.

Arne Magnus Eriksen

  • Mannskapet pakker dem inn i pledd og kjører mot land.

    Mens Arne Magnus sjekkes på legevakta, rer mannskapet opp ekstra senger. Men det ble ikke en god natts søvn for de to som har blitt reddet. Tankene på hva som kunne ha skjedd kvernet rundt.

    – Vi har vært heldige som kom fra dette med helsa i behold. Hadde vi vært et annet sted, hadde vi vært lenger ut i havet… Uten fader’n hadde jeg nok sunket lenger ned, kanskje fått hodet under vann. Heldigvis klarte han å holde meg fast. Men det var jo ikke lett, forteller Arne Magnus.

TAKKNEMLIGE: – Hadde det ikke vært for Redningsselskapet hadde jeg kanskje ikke vært her lenger, sier Arne Magnus Eriksen. I mars forliste han og faren Dagfinn med fiskeskøyta si i Lofoten. De ble reddet av Jørn-Arve Pedersen og hans kolleger. Foto: Tanja Krangnes

  • Jørn-Arve og resten av mannskapet har også kjent på følelsene etter den spesielle redningsaksjonen.

    – Å se en far krampeholde sønnen for å hindre at han glir lenger ned i vannet, en sønn som ikke har krefter å holde igjen med…det er veldig sterkt, sier han.

    Men det er nettopp slike opplevelser som gjør det meningsfullt å være redningsmann.

    – Å være den som er forskjellen på liv og død. Det gir jobben mening. Det er veldig sterkt. Man tar det med seg, inni seg, og man går på jobb neste gang med ny giv, forteller Jørn-Arve.

Jeg vil redde liv

Velg type

  •  
  • For å kunne gi deg skattefradrag ber vi om at du oppgir ditt fulle personnummer. Les mer om skattefradrag og hvorfor vi trenger personnummeret ditt.
  •  
  •  
  •  

Jeg vil betale med