«Gudskjelov at du lever!»

Les historien om Runar Torsteinsen og Odd Helge Isaksen
Oddleif Torsteinsen har vært fisker hele livet, men nå er det sønnen Runar som fisker mest. Han forteller om minuttene etter at sønnen ringte og fortalte at de hadde brann ombord. De var fryktelig lange. Tankene fòr gjennom hodet hans. —Hva kan ha skjedd? Går det bra med ham?
Jeg vil redde liv
  • Runar Torsteinsen og Odd-Helge Isaksen står opp i 03-tida på hotellet i Ålesund. De skal gå med båt til Kristiansund og Rørvik. En bra lang tur. Da de kommer til Hustadvika kjenner de en rar lukt. —Jeg fikk nesten sjokk. Det var ikke noe gøy da vi så det kom røyk ut fra skottene flere steder. Jeg kjente på skottene for å prøve å finne ut av hvor det var varmest, forteller Runar.

    Store bølger og brann om bord

    —Det luktet brann. Først så vi ingenting, så vi skjønte ikke hvor det kom fra. Det var tung sjø og nokså store bølger, forteller Odd-Helge. Det kommer røyk ut flere plasser, og Runar forsøker å slukke brannen gjennom sprekkene i skottet. Men det hjelper ingenting. Da roper de opp redningsskøyta. De skjønner at nå er det alvor, og at de trenger hjelp – fort!

    —Vi fikk melding om at det var brann i en båt. Vi hev oss rundt, for det haster når det er snakk om brann i små båter med mye utstyr. Det er ikke mange rømningsveier heller. Den eneste vei er å hoppe i havet, sier skipper på redningsskøyta «Stormbull», Ruben Langseth.

Plutselig stopper signalene fra båten. Oddleif ringer både Runar og Odd Helge uten å få svar.

Det ble dramatisk for Odd-Helge Isaksen og Runar Torsteinsen(t.h) da båten begynte å brenne under fiske.

  • Til slutt er det så mye røyk at Runar og Odd-Helge må rømme på dekk. De tar på redningsdraktene og legger telefonen inni drakta. De er klare til å hoppe på sjøen. De vet lite om hvor redde foreldrene der hjemme er for dem. Etter tjue minutter kommer redningsskøyta i full fart.

    —Det var godt å se redningsskøyta. Det er helt sikkert, sier Runar og ser tankefull ut. 

    Bekymret for sønnene sine

    Det er meldt storm den kvelden. Hjemme på Røst følger faren til Runar med. Plutselig stopper båten opp, og så ringer Runar. Det brenner ombord. Det er en vond beskjed å få. De har varslet redningsskøyta.

    —Jeg har sett plastbåter brenne. Det er eksplosivt. Det var ikke «det slag artig» å høre at sønnen min opplevde det, forteller Oddleif.  Plutselig stopper signalene fra båten. Oddleif ringer både til Runar og Odd-Helge uten å få svar. Det er tunge minutter for foreldrene til Runar. Oddleif ringer til faren til Odd Helge. 

    —Det var ekkelt å få den telefonen. Det gikk lang tid uten at vi visste hvordan det gikk med ham, og da hadde vi det ikke godt, forteller pappaen til Odd Helge, Geir Isaksen. —Vi pustet lettet ut da vi hørte at redningsskøyta var på tur ut til dem. Tjue minutter etterpå får de melding fra Odd Helge. —Det var veldig godt, forteller Geir.

  • Endelig reddet!

    Redningsmann Ruben Langseth ber dem kjøre mot land. Det er for mye bølger til å ta dem ombord på redningsskøyta nå. Motoren deres hoster og stopper nesten flere ganger. Autopiloten gir seg, og de mister styringa.

    Til slutt er det så mye røyk på dekk, at Runar og Odd-Helge får beskjed om å komme ombord på redningsskøyta.

    —Det var en veldig god følelse når de kom ombord hos oss. Det verste med jobben som redningsmann er jo når mennesker dør på havet. Denne gangen gikk det heldigvis bra, sier Langseth på redningsskøyta.

    Da ringer telefonen på redningsskøyta «Stormbull». Telefonen er på høyttaler ombord, så alle hører Oddleif spørre etter Runar. «Hallo! Det e Oddleif Torsteinsen fra Røst. Æ har en sønn ombord i Bøfjord!», sier han med anspent stemme. Det har gått en halvtime siden sist han hørte stemmen til sønnen sin. En vond halvtime. Ruben gir telefonrøret til Runar. «Gudskjelov at du lever!», sier Oddleif da sønnen svarer.

«Gudskjelov at du lever!»

Oddleif Torsteinsen da han endelig får kontakt med sønnen Runar

For Runar var det godt å komme hjem til datteren etter den skremmende hendelsen.

  • —Det var en god følelse når jeg fikk snakke med ham. Jeg har jo vært på havet et langt liv, og vet hvordan det er. Det er så lite som skal til før det går galt. På kvelden måtte jeg sende  en SMS til redningsmennene og takke dem, sier pappa Oddleif med tårer i øynene.

  • Tungt for familien hjemme

    Oddleif har opplevd mye på havet. En gang trodde han båten skulle gå ned. De ble truffet av en stor bølge som fylte egnehuset med vann så båten krenget noe voldsomt til babord. Det var kuling fra sydvest. Oddleif skulle til å ta på redningsdrakten da båten plutselig svingte 180 grader fordi autopiloten svikta, og båten rettet seg opp. Oddleif tenker med skrekk og gru på hendelsen og var glad de kom fra det med livet i behold.

    –Det er like tungt for dem som er på land når det er dårlig vær. Jeg husker mamma hadde mange tunge stunder. Pappa dro på havet og var borte i flere dager. Hun fikk ikke kontakt med ham, det var hverken mobiltelefon eller VHF da. I ventetiden strikket hun sokker og sjøvotter og samlet inn penger på basar til Redningsselskapet.

    Trygghet med redningsskøyta

    —Det er betryggende hver gang redningsskøyta kommer til Røst og legger til. Redningsselskapet har gjort en formidabel jobb langs kysten i alle år. Jeg kan telle på en hånd de vintrene jeg ikke har hatt bruk for redningsskøyta, sier Oddleif.

Jeg vil være en livredder

Velg type

  •  
  • For å kunne gi deg skattefradrag ber vi om at du oppgir ditt fulle personnummer. Les mer om skattefradrag og hvorfor vi trenger personnummeret ditt.
  •  
  •  
  •  

Jeg vil betale med

Reddet fra båtbrann