Skjærtorsdagen
– Det går ikke an å ha mer flaks, sier Torgeir Øyen Glørstad. Uten redningsvest og med høy promille holdt han på å drukne etter at RIB-en han satt i traff et skjær i høy fart nattestid, påsken 2008.
Trekker lungene fulle av sjøvann
– Jeg hører et plutselig smell. Om jeg faktisk husker det eller innbiller meg det, vet jeg fortsatt ikke. Det neste jeg husker er at jeg skulle puste, men at det bare kommer sjøvann. Jeg tenker at jeg må svømme, men det er mørkt, jeg er beruset og da har man dårlig retningssans. Etter noen tak kjenner jeg bunnen under meg. Jeg må puste igjen, men trekker lungene fulle av sjøvann på nytt, forteller Torgeir.
Da Torgeir er i ferd med å drukne er han 28 år. Nå er han rundet 40, og er far til ei jente på snart seks og en gutt på to år. Han vil gjerne fortelle, i håp om at hans opplevelse kan redde andres liv.
Torgeir og noen venner er på vei hjem fra påskefest på Fjellværøya på Hitra. Det er natt til skjærtorsdag.
– Det var en times ventetid på drosje da vi skulle dra fra vorspielet og til festen. Å ta båten var naturlig for alle. Vi tok på oss varmedress og vest, og kjørte rolig på blikkstille sjø, i måneskinn.
De er like mange i båten på hjemveien også. Alle er båtvante og i kjent farvann de har kjørt hundrevis av ganger. Men nå har alle promille. Bortsett fra Torgeir og en til, har alle fortsatt varmedress og redningsvester på. Farten er opp mot 25 knop, og tross måneskinn ser ingen staken som varsler om skjæret.
– Jeg tenker at «Fan, jeg er ikke ferdig med dette ennå!». Jeg får snudd meg og svømmer oppover, der jeg kommer meg opp på et skjær. Ved siden av meg sitter han andre som havnet i sjøen. Vi fryser ikke.
Blod og sjøvann
Torgeir sitter med vann til brystet. Alt er helt stille. Men så hører han noen rope «Torgeir!». De som var igjen om bord ble hivd fremover i båten etter at den traff skjæret og ble kastet til siden. Da de kommer til seg selv, er de sikre på at de to andre har omkommet. At alle sammen overlever er mer enn flaks.
– Heldigvis hadde han som kjørte dødmannsknappen på, så motoren stoppet. Rundt hundre meter lenger fram er det rett i berget, sier Torgeir.
Han ser silhuetten av båten, og hører at de snakker med noen på telefonen.
– De drar oss om bord i båten, og ber oss ta av klærne og ta på varmedressene. En varmer føttene mine på magen sin. Jeg er i sjokk. Alt er surrealistisk, jeg bare gjentar «Hva er det som har skjedd, hva er det som har foregått…». Jeg husker at jeg kjente med tunga på tenne og det kjentes ut som de var borte og slått ut, men jeg fikk noen til å kjenne etter og fikk bekreftet at de var på plass.
Båtmotoren er skadet, men starter likevel – uten dødmannsknapp. De kjører mot land, som lyses opp av blinkende blålys. To politibiler, to ambulanser, et legehelikopter og et Seaking-helikopter venter. Legen undersøker de to inne i ambulansen, og konkluderer raskt med at de må til sykehus så fort som mulig. Da Torgeir reiser seg opp fosser blod og sjøvann ut av nesen.
Jeg er i sjokk. Alt er surrealistisk, jeg bare gjentar «Hva er det som har skjedd, hva er det som har foregått…
Aldri sett noe lignende
I helikopteret får de oksygenmaske, pakkes de inn i bobleplast, varme ulltepper og hetter, og flys til Trondheim der de undersøkes grundig på Akutten på St. Olavs hospital.
– Jeg ligger bak et forheng alene, da det plutselig går en alarm. Det piper bak meg, og det viser seg at jeg har et voldsomt blodtrykksfall. Det kommer en hel haug med leger og sykepleiere, som gir intensiv behandling, før det stabiliserer seg.
Etterpå tas det røntgen.
– Legen sa at hun aldri hadde tatt røntgen av noen som har overlevd og hatt så mye vann i lungene, sier Torgeir ettertenksomt.
Foruten vann i lungene er han voldsomt forslått, og har et stort kutt i albuen som må sys. Ryggen er et eneste skrubbsår. Han får dobbeltsidig lungebetennelse, og må ha tre typer antibiotika intravenøst. I to uker etterpå trenger han hjelp til det meste.
Dobbel flaks
– Jeg kom greit ut av det. Det går ikke an å ha mer flaks. For det første havnet vi i sjøen og ikke på skjæret. Den andre flaksen er at de fant oss så fort og at motoren startet. Hadde det bare vært vi to, ville det vært «game over». Ingen hadde savnet oss før lang utpå neste dag.
Det var tre minus i lufta, og en grad i sjøen. Torgeir tror de var i sjøen rundt et kvarter.
– Noe mer enn det klarer man ikke. Da fryser man ihjel.
Han har ikke hatt noen reaksjon etter ulykken.
– Rent mentalt gikk det bra i ettertid. De rundt meg hadde det mye verre. Familien fikk telefoner midt på natta. Søsken og foreldre, onkler og tanter, kompiser… De fikk seg et skikkelig sjokk. Og de som var igjen i båten og som lette etter oss, trodde jo at vi var døde.
Ulykken har endret ham.
– Jeg setter mer pris på livet og hverdagen. Det er ikke selvsagt at jeg står her, at jeg skulle få feire 29-årsdagen min. Jeg har hatt min porsjon flaks.
– Det var en ukultur på at man kjørte båt når man skulle på fest. Vi hadde gjort det i mange år, og hadde ingen betenkeligheter. «Alle» gjorde det. Etter dette har ingen av mine nærmeste kjørt båt i fylla. Det fikk en brå slutt. Vi lærte noe vi egentlig visste fra før.
Han har vært åpen om ulykken i etterkant, i media og på konserter han spiller, blant annet en låt som heter «Livbåten» og som faktisk ble skrevet før ulykken.
– Jeg skjemmes, men noen må ta en for laget, og jeg håper at historien min kan berge noen andre ved at de tenker seg om. Vi må ta ansvar for både eget liv og de vi har rundt oss. Jeg så hva ulykken gjorde med dem. Og jeg har hatt 12 fine år etterpå. Det er utrolig dumt å avslutte livet på et skjær når du er 28 år.
Jeg skjemmes, men noen må ta en for laget, og jeg håper at historien min kan berge noen andre ved at de tenker seg om. Vi må ta ansvar for både eget liv og de vi har rundt oss.
Klar i hodet, klar for sjøen
- Alkohol hemmer egenskaper du trenger for å kjøre båt. Selv lav promille påvirker oppmerksomhet og konsentrasjonsevne. Samtidig øker viljen til å ta sjanser.
- Alkohol reduserer overlevelsestiden i vann. Når du drikker utvider blodårene i huden seg, og gir større gjennomstrømming av blod. Varmetapet øker, og du blir fortere kald.
- Promille gjør at du blir dårligere på selvberging. Svømmetakene blir slappere, evnen til å løse utfordringer dårligere, du har lettere for å miste bevisstheten.
- Havarikommisjonens rapport om fritidsbåtulykker (2019) viser at kombinasjonen fart, alkohol og tussmørke er dødelig. Moderat eller høy promille. Også ulykker som skjer etter fall mellom land/brygge og båt.
- Statens havarikommisjon for transport påpeker at ruspåvirkning særlig er medvirkende årsak i to typer fritidsbåtulykker: Grunnstøtinger/kollisjoner og fall mellom fortøyd båt og brygge. Dødsulykker etter grunnstøting- og kollisjonsulykkene kjennetegnes av tre faktorer: Høy fart, ruspåvirkning og tussmørke.
Avogtil.no og Statens havarikommisjon for transport (2019)
Gi en livreddende gave
Kontonummer: 5005.26.50000