Giving Tuesday = RS førstehjelpsdag

Da farens hjerte stoppet, holdt Thomas det i gang til ambulansen kom. Hans kunnskap om hjerte-lungeredning reddet pappa Mortens liv.

Dette er Giving Tuesday 27. november 2018

Over hele verden bruker mennesker første tirsdag etter kjøpefestene Black Friday og Cyber Monday til å gi en ekstra gave til sin hjertesak. Man kan gi det man ønsker; det kan være penger, klær, blod, tid, en klem eller man kan signere en underskriftskampanje. #givingtuesday utnytter kraften i sosiale medier, samarbeid og menneskers generøsitet til beste for en god sak.

Din gave bidrar til at færre drukner: 

  • Flere topptrente redningsmenn
    Din gave bidrar til at våre redningsmenn er topptrente innen førstehjelp.
  • Tryggere barn og unge
    Din gave sørger for at flere barn og unge lærer seg å ferdes trygt ved vannet, og kan få trening i hjerte-lungeredning.

Din gave går til innkjøp av utstyr vi kan trene med. Alle bidrag fra Giving Tuesday 2018 vil gå til hjertestartere og «Little Anne»-øvningsdukker. SMS Gi60 og støtt med 60 eller VIPPS valgfritt beløp til 2366.

Har du lyst til å teste dine kunnskaper på en Anne-dukke eller hjertestarter eller vil vite mer om våre førstehjelpskurs? Besøk oss i Drammensveien 288 på Lysaker mellom kl. 10:30 og 13:00. Meld deg på ved å sende en epost til Solfrid Bøe, solfrid.boe@rs.no eller ring 928 36 141.

Takk for din tid : )

Reddet faren etter førstehjelpskurs

Da Morten Antonsen sluttet å puste, gjorde sønnen Thomas (18) alt riktig. Hjerte- og lungeredning hadde han lært på instruktørkurs i Redningsselskapet.

Av Tanja Krangnes

Det er natt til mandag 18. juli, som er første feriedag for Anne og Morten Antonsen, og sønnen Thomas. Etter å ha ankommet hytta på Helgeroa i gråvær, har de kost seg inne med Tour de France på tv og burger til middag før de tar kvelden.

 

– Pappa puster ikke

Fordi Morten av og til får opphold i åndedrettet når han sover, tar han som vanlig på seg søvnapnemasken før han legger seg. I firetiden bråvåkner Anne.

– Det kommer noen merkelige lyder fra Morten. Det høres ut som han drukner. Jeg river av ham masken, og slår til ham i ansiktet. Men han er «gone with the wind». Jeg løper inn på rommet til Thomas mens jeg roper «Pappa puster ikke!» forteller hun.

Thomas står i senga og ringer 113 før beina når gulvet. Så løper han inn til faren.

– Jeg begynner fra scratch. Jeg klapper på ham og hører om han puster. Det gjør han ikke. Jeg løfter 100 kilo mann ned på gulvet, der jeg legger ham på ei dyne med hodet opp. I etterkant skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte å løfte så tungt. Så begynner jeg med 30 hjertekompresjoner og to innpust, forteller Thomas.

Tiden går sakte

Anne springer over til nabohytta, der Mortens fetter Jon ferierer sammen med kona. Jon og Thomas deler på å gjøre hjertekompresjoner og blåse. Samtidig har Thomas kontakt med 113. Han vil være sikker på at ambulansen finner fram.

– Idet jeg hører sirene, drar jeg opp rullegardinen. Ute ser jeg at ambulansen kjører forbi hytta. Jeg stuper ned trappa, faller på gresset og skriker at «det er her!»

Thomas føler at det har stått på i flere timer. Da de fire ambulansefolkene med hjertestarter er på plass, har det i realiteten bare gått 12-13 minutter.

– De fortsetter med det vi hadde gjort mens de kobler opp hjertestarteren, sier Thomas. Innsatsen til Thomas og Jon gjør at hjertet til Morten fortsatt flimrer. Hjertestarteren slår inn med én gang.

– Vi hadde gjort det riktige. Etter tre-fire minutter fikk han puls, sier Thomas.

 

Livredningssertifikat

Thomas påstår han har vært glad i båter siden han lærte å gå. Som niåring ble han opptatt av arbeidet til Redningsselskapet, etter å ha lest om det på nett.

– Og jeg har hatt lyst til å jobbe på en redningsskøyte siden jeg ble tenåring, forteller han.

I 2008 tilbrakte Thomas arbeidsuka om bord i RS «Askerbæringen» i Stavern. Han var også innom distriktskontoret i Tønsberg, der de fort skjønte at Thomas var en ressurs. Siden den gang har han kjørt Elias-båter på båtmesser og vært instruktør på både sommerskoler og ungdomsleire. I 2009 fikk Thomas livredningssertifikat etter å ha fullført Redningsselskapets instruktørkurs.

 

– Jeg har lært mye av å lære det bort til andre, og forklare hvordan og hvorfor når jeg har vært instruktør på ungdomsleirene.  Da pappa sluttet å puste, tenkte jeg at «dette kan jeg». Så begynte jeg. Det gikk automatisk. Jeg sa til de andre at vi gjør det på min måte.

 

Tartar og pepsi

Da vi møter familien hjemme på Nannestad, sitter mor, far og sønn i sofaen og prater om den verste dagen i livet deres. Etter at ambulansen hadde kjørt Morten til det ventende helikopteret, kjørte Anne og Thomas til Oslo.

– Jeg tenkte at dette går bra, jeg klarte ikke å se noen annen ende på det, sier Thomas.

På sykehuset sier anestesisykepleieren at de bare må vente og se. De vet ikke om Morten våkner i det hele tatt.

At Thomas visste hva han skulle gjøre reddet Mortens liv. Med din støtte kan flere få kurs i hjerte- og lungeredning.

– Jeg husker ingenting før jeg våknet opp på A-hus åtte dager senere, forteller Morten. Deretter går det fort framover.

– En dag vi kom på besøk, satt pappa på sengekanten og dinglet med beina og fortalte at han hadde lyst på biff tartar og pepsi max. Da skjønte vi at det var samme mann, sier Thomas med et smil. Han forteller at fire av farens ribbein gikk med under lunge- og hjerteredningen.

– Jeg hørte at det knaset, og det var det du kjente mest til etterpå, sier Thomas til faren, som gikk gjennom buypass-operasjon og fikk satt inn hjertestarter mens han lå på sykehuset.

– Jeg kunne ikke le eller nyse på åtte uker, svarer Morten med et smil.

 

Livsviktig kunnskap

Familien er opptatt av at alle bør kunne hjerte- og lungeredning.

– Jeg fortalte om det som Thomas gjorde til kollegene på jobben. Mange fikk en aha-opplevelse, sier Morten.

– Det kan skje alle, også når de er hjemme, mener Thomas.

– Man kan gjøre så mye de første ti minuttene. Og Thomas, neste gang du er instruktør på ungdomsleir, kan du fortelle hvordan det er i virkeligheten, skyter Anne inn.

– Du kan si at du har personlig erfaring, tilføyer Morten.

 

Innstilling er alt

Morten føler at han fikk livet i gave i sommer.

– Samtidig var det vondt å se at de nærmeste hadde det ille. Jeg har lært mye om prioriteringer, om hva som er viktig og å ha fokus på det som ligger nære, framhever Morten.

Sakte, men sikkert har livet begynt å normalisere seg for alle tre – også om natta.

– Første natta Morten sov hjemme, tror jeg Thomas var innom soverommet vårt 17 ganger. Morten har sluttet å snorke, og nå lager han nesten ikke lyd om natta. Kunne han ikke ha snorket litt? spør Anne muntert.

Etter hjerteskole på A-hus og et månedslangt rehabiliteringsopphold på Feiringklinikken, begynte Morten på jobb i 30 prosent fra februar.

– Målet er å være tilbake for fullt fra mai, sier Mortenog påpeker at innstilling er viktig.

– Vil du ikke, så skjer det ikke. Samfunnet har hjulpet meg i gang. Resten må jeg søren meg klare å bidra med!

I april satser de på å få båten på vannet og starte sjø- og hyttesesongen.

– Vi gleder oss veldig og tror jo at vi er heldigere med feriene framover, avslutter Morten.

Vil du vite mer om Giving Tuesday, ta kontakt med meg!