De fleste båtfolk har et forhold til tau. Vi gir det omsorg og stell, behandler det med kjærlighet og respekt. For vi må kunne stole på det, stole på at det ikke blir brudd eller knute på tråden. Vi må være trygge på at det holder, selv når forholdene er stormfulle.

Tekst og foto: Trond J. Hansen  

Jeg kan like godt innrømme det. På vinteren går jeg i tauterapi. Eller kanskje det er riktigere å si at tauet er terapien. Jeg er blant dem som tar tauverket med hjem på vinteren. På mørke kvelder kveiler jeg meg sammen i godstolen med en taukveil eller to. Der går jeg over tauverket, steller med det og reparerer skader. Kanskje legger jeg en ny takling, eller syr en ny smerting – gjør tauet klar til en ny sesong. Det gir meg noe å se frem til, og noe å se tilbake på.  

Bevar bruddstyrken
Å starte båtsesongen med rene og nyoverhalte tau, gir en god følelse. Men vi bør også gå over tauverket av sikkerhetsmessige grunner. Bruddstyrken og egenskapene vil bli bevart lenger ved vask og stell, og tauene vil også få lenger levetid. Noen ganger er dessverre tauet i så dårlig forfatning at det  ikke lenger kan brukes. Eller det må omplasseres til mindre ansvarsfulle oppgaver.  

Anbefalingen er å kjøpe skikkelig tauverk og ta godt vare på det. Likevel er tau noe som ikke varer evig. Sollys og saltvann bidrar til å ødelegge fibrene i tauverket.  De beste tauene har gjerne en levetid på ti år i forhold til sollys, de dårligste bare tre-fire år. Mørke tau  vil normalt klare seg bedre enn lyse tau når det gjelder UV-stråling.   

Et tau er ikke et tau
Det er store forskjeller i pris og kvalitet på tauverk. I all enkelhet kan tau for fritidsbåten deles inn i to hovedgrupper; slått og flettet. Slått tauverk består av tre eller flere kordeler som er tvunnet til et rep.  

Mest vanlig er tre-slått tau. Slikt tau er billigere enn flettet tau, og er det som har vært vanlig å bruke til fortøyningstau og til ankring. Det har stor fleksibilitet, er slitesterkt og dessuten lett å spleise. Denne typen tau kommer i ulike kvaliteter, basert på hvilke fibertyper de er laget av; polyester, polyamid (nylon) eller polypropylen. Tau i polyester er det som er mest brukt til fortøyning, og også regnet for å være det beste universaltauet. Flettet tau har blitt stadig mer populært blant båtfolk, det er mykt og behagelig og gir en god «taufølelse». Mange av dem har også veldig høy bruddstyrke. 

Når det gjelder hvilke bruddstyrke som kreves på fortøyningstauene, så bruker man gjerne tommelfingerregelen om at bruddstyrken skal være båtens vekt. Veier for eksempel båten 3,5 tonn, så går du for tau med bruddstyrke på minst 3 500 kg. Tau bør ikke belastes mer enn 50 prosent av maksbelastning. En typisk grunnpakke for en vanlig bobåt er fire stk fortøyningstau på fire–seks meter og to stk fortøyningstau på minst ti meter (til spring). Dette er absolutt minimum av hva du trenger.  

  • Vask tauene før sesongen. Det enkleste er å bruke vaskemaskinen. Husk alltid å legge tauverket i en tett, lukket pose – for eksempel et putetrekk eller dynetrekk med knute foran åpningen. Eventuelt lag en egen pose for vasking av tau. Du kan bruke vanlig vaskemiddel og kjøre maskinen på 40 grader finvask. NB: Ikke bruk sentrifugering, det kan skade vaskemaskinen.

     

  • Om tauene er veldig skitne kan du legge dem i bløt i en stamp med vaskemiddel, for eksempel Biotex eller grønnsåpe, før du vasker dem i vaskemaskin. Bruk en myk børste for å få bort grønske og annet. Når du først er i vaskingen, ta også med deg fendertauene. 

     

  • Dersom du har ankerline med blykjerne bør dette ikke kjøres i vaskemaskin og i alle fall ikke sentrifugeres. Legg det i bløt og gå over med skrubb. Et rengjort ankertau sitter mye bedre i ankervinsjen enn et som er skittent og sleipt.

  • Tauverket bør lufttørkes og ikke tørkes i tørketrommel. Etter at det er tørket kveiler du tauene pent opp. Oppbevar dem gjerne mørkt og luftig før de igjen mønstrer på om bord. 

  • Ta for deg hele tauet og sjekk om det er gnag eller andre skader. Småskader kan du utbedre med krympestrømpe eller elektroteip. Om det er større skader bør du skrote det eller kutte bort den skadde delen og lage småtau av uskadde rester. Ved flettet tau er det ikke så farlig med småskader på den ytre kappen, den er mest for å beskytte kjernen. 

  • Når du har tauene hjemme kan du benytte anledningen til å sjekke endene, at de ikke er oppfliset. Det enkleste er å låse endene med teip eller krympestrømpe, men du kan også gi deg flid med å lage taklinger på tauendene. En pen takling gjør seg godt, og det er fint arbeid på mørke vinterkvelder. 

  • Før sesongen, foreta en analyse av hva du har av tau – og hva du har bruk for om bord. Alt for mange  har dårlige tau, få tau og mangler et langt tau for slep og for å gå til/fra på spring.