Redningsselskapet støtter Blå sløyfe

I samarbeid med Kreftforeningen setter Redningsselskapet fokus på årets Blå sløyfe-aksjon.

Å redde liv krever en god helse. Et årvåkent blikk. En fysikk som kan løfte tungt. Våre redningsmenn og -kvinner vet at å være i beredskap for befolkningen 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, krever en god helse. I samarbeid med Kreftforeningen setter Redningsselskapet fokus på årets Blå sløyfe-aksjon.

Én vest kan redde flere enn deg

Prostatakreft er den kreftformen som rammer flest menn i Norge, i tillegg til å være den største kreftformen totalt. Årlig får over 5000 menn prostatakreft og om lag 1000 menn dør av sykdommen. Når du kjøper denne vesten sikrer du ditt eget liv på sjøen. I tillegg går 200 kroner til forskning og økt bevissthet rundt prostatakreft.

En vest som redder liv. Nå og i fremtiden.

Bestill blå vest i dag

Bør du bekymre deg?

Bruk 3 minutter, og finn ut om du trenger å bekymre deg for prostatakreft.

Ta quizen

Maskinsjef Per tar quizen

Tre minutter som redder liv og potens 

En av åtte menn vil få påvist prostatakreft i løpet av livet – de fleste etter fylte femti.

Maskinsjef Per Børstad (56) på redningsskøyta «Idar Ulstein» oppfordrer alle menn til å ta quizen på treminutter.no for å sjekke om de bør bekymre seg.  

Per har festet en blå sløyfe på den marineblå natogenseren som er en del av uniformen til redningsskøyte-mannskapene. Redningsselskapet samarbeider med Kreftforeningen og Blå sløyfe-aksjonen for å sette fokus på prostatakreft i november. For hver blå redningsvest Redningsselskapet selger, går 200 kroner til aksjonen.  

Hvor godt kjenner du til Blå sløyfe-aksjonen?  

– Jeg kjente til temaet og hadde hørt om Blå Sløyfe. At det også er en egen pasientorganisasjon, Prostatakreftforeningen, visste jeg ikke før Redningsselskapet engasjerte seg i år, forteller han.  

Hva tenker du på når noen sier «prostatakreft»? 

– Impotens! At det kan være konsekvensen. Og det andre jeg tenker er at du faktisk kan dø av det. Men jeg er faktisk ikke så redd for å dø som å bli impotent. Jeg har tenkt mye på det. For noen år siden var jeg på rehabilitering etter en motorsykkelulykke. Da møtte jeg mange folk som hadde store skader, men som hadde en ufattelig vilje til å komme seg videre. Jeg er usikker på hvordan jeg ville reagert hvis jeg hadde blitt begrenset i hva jeg kan og ikke kan gjøre. 

Prostatakreft er den mest vanlige kreftformen i Norge. Vet du hvor mange som rammes?  

– Ja, jeg har nettopp lest at over 5 000 får prostatakreft hvert år. Jeg visste ikke at det var så mange. Jeg tror jeg ville tippet under tusen hvis noen hadde spurt meg tidligere.  

5 000 i året betyr at hele 13 nordmenn får beskjed om at de har prostatakreft bare i dag. Vet du forresten hvor prostata sitter og hvilken funksjon den har?  

– Ja, prostata er en kjertel som sitter i nærheten av urinrøret og at den kan «kåle det til» når den vokser. Men hva den egentlig gjør, det er jeg ikke sikker på.  

– Prostatakjertelen lager væsken som sædcellene svømmer i. Den sørger også for å «holde igjen» og hjelper til så man ikke tisser på seg. Kjenner du til symptomene på prostatakreft?  

– Ja, de har jeg fått med meg, også før jeg gikk inn på treminutter.no. Hyppig vannlating kan være et symptom, og det samme gjelder blod i urinen. Jeg husker en gang jeg tenkte at «Nå er jeg fanken meg sjuk». Jeg tisset rødt, men kom på at jeg hadde spist rødbetsalat dagen før!   

Symptomene du nevner er riktige, men sykdomsforløpet på prostatakreft er litt «tricky». I den tidlige fasen er det sjelden med slike symptomer, de opptrer helst senere i sykdomsforløpet. Når det er sagt – vet du hvordan man kan sjekke seg for prostatakreft?  

– Jeg har hatt celleforandringer i tykktarmen, og i den forbindelse sjekket jeg meg også for prostatakreft. Man kan ta en blodprøve eller at legen sjekker med en finger i endetarmen. Det er litt ubehagelig, men litt vondt må vi tåle!   

Er du bekymret for å få prostatakreft selv?  

– Nei. Jeg er ganske god til å ikke ta sorgene på forskudd. Skulle det skje, så får jeg løse det da. Man kan ikke tenke på alt som kan skje!  

Blå sløyfe-aksjonen har laget en enkel sjekkliste/quiz som gir deg svarene på mye av det vi nå har snakket om og litt til. Det tar bare tre minutter å finne ut om du trenger å bekymre deg: www.treminutter.no 

 

Spørsmål og svar om prostatakreft 

  • Hva er årsaken til prostatakreft?  

    Den eksakte årsaken til prostatakreft er ukjent, men vi vet at menn som har nære slektninger med prostatakreft har en større risiko. Alder og arv har en sikker betydning for utvikling av prostatakreft. Hormoner, miljø, kost, livsstil og yrke ser også ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.  

     

  • Hva er symptomene på prostatakreft?  

    Prostatakreft i tidlig stadium gir ingen symptomer. Først når svulsten påvirker urinavløpet, vil pasienten få lokale symptomer som ved godartet forstørret prostata. Når svulsten bare er lokalisert i prostata kan det gi symptomer som:  

     treg vannlating   tynn og svak urinstråle   vanskeligheter med å tømme blæren  

    Les mer på prostatakreft.no/symptomer  

     

  • Hvordan kan man sjekke seg for prostatakreft? Og hvor ofte bør man gjøre det?  

    For å finne ut om en mann har prostatakreft og i hvilket stadium sykdommen er, må det tas blodprøver, prøver av prostatakjertelen (biopsi) og billedundersøkelser av prostatakjertelen og andre organer.  

  • Hva er PSA?  

    PSA er en blodprøve som måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet og kan tas av fastleger når pasienten ønsker det. Dersom du ønsker å ta en PSA-prøve uten å ha symptomer på prostatakreft, skal legen informere om testen og konsekvensene dersom den er forhøyet.  

    Kilde: Kreftforeningen og Prostatakreftforeningen