Eldre og erfarne – men hva med båtvettet?

16 mars 2018 − Annet

De er sjøens frie fugler: Uten erfaring eller kunnskaper kan de legge i vei – gjerne i digre, raske båter. Men hva kan de egentlig? Vi slapp fire godt voksne karer løs på båtførerprøven. Resultatet? Overraskende.

Tekst og foto: Lars-Ludvig Røed

Hmmmm…. en gul og sort stake? Har jo passert mange slike, men hva viser den egentlig? Og hva betyr et blått og hvitt signalflagg?

OK, det blir ren gjetting. Der var vi blanke. Jaja, vi går videre, vi må vel ikke svare riktig på ALT? Heldigvis er noen andre av de 50 spørsmålene lettere; selvsagt vet jeg at min motorbåt har vikeplikt for en seilbåt. Og at alle har vikeplikt for en ferge, det skjønte vi da den gamle fergen i Drøbaksundet nesten rente seilbåten vår i senk en vindstille kveld. NOE har man da lært etter et langt liv i båt.

For på sjøen har vi vært. Ofte i mange knop. Kjøre båt kan vi jo. I hvert fall tror vi det selv.

Men ingen har før nå spurt oss om hva vi egentlig kan.  For vi er jo født før 1. januar 1980, til dels med god margin, og da kan ingen bry seg. Vi har simpelthen en rett til å hoppe om bord og bare kjøre i vei. Hvorfor det ble akkurat sånn, at vi som var eldre enn 30 år i 2010, altså da bestemmelsen ble iverksatt, skulle slippe ethvert krav til båtkunnskaper, er litt uklart. Noen kalte det en politisk hestehandel, andre foretrakk begrepet avveining: «Da regjeringen innførte krav til båtførerbevis, var det en vanskelig avveining hvor vi skulle sette aldersgrensen,» sa daværende statsråd Trond Giske i Stortinget. Mens FrPs mann i samme debatt sa at «det fra noen hold er ønsket at båtførerbevis skal innehas av alle, uansett alder» – og landet på et fromt ønske: «Vi håper at de som er født før 1980 også tar prøven, for på denne måten å være med på å øke sikkerheten til sjøs».

Det er lov å håpe. Men i dag må vi kunne si at det for det meste ble med håpet.  I 2016 var færre enn en av ti prøvetakere født før 1980. Prosentandelen var på stusslige 8,9.

 

BÅTFØRERBEVIS: Krav til obligatorisk båtførerbevis ble i oktober 2008 vedtatt i regjeringen, og ordningen ble iverksatt i 2010. Båtførerbevis kreves for å føre fritidsbåt med lengde over åtte meter eller med motor større enn 25 hk. Ordningen omfatter ikke personer født før 1. januar 1980.

Men her sitter altså vi.

Foran hver vår pc lastet med utfordrende spørsmål. Fire godt voksne karer (vi liker ikke dette med eldre så godt) som vil sjekke hvordan det står til med kunnskapene. Samlet har vi mange tiår på sjøen bak oss. Joda, vi har kjent på noen undervannsskjær og bøyd et propellblad eller to, men mer alvor har vi ikke forårsaket. Så vi er rimelig optimistiske. Alle har vi utført forberedelsene til punkt og prikke: Det er ikke lov å forberede seg! Vi skal ikke lese noe pensum, ikke tenke på mulige spørsmål. Vi skal rett og slett være oss selv, slik vi og våre jevnaldrende er oppi våre ulike båter.

Så der! svarte vi nok rett på hvordan et skvalpeskjær ser ut på kartet. Og der! kunne vi nok plotte ut den rette leia. Men hva er vår korrekte posisjon etter noen minutters ferd – i grader og minutter? OK, vi får noen alternativer, men det blir gjetting igjen. Og hvilken lykt er det vi skal se blinke der i sørøst? Vi nøler og famler.

En time er tiden vi har til rådighet. Å jukse er lite aktuelt. En ting er at Torgeir i Redningsselskapet overvåker oss etter først å ha veiledet oss om framgangsmåten. I tillegg har vi fire fått ulike spørsmål, de plukkes ut fra en database. I hver spørsmålspakke, som altså teller 50 oppgaver, skal det være «noen spesielt viktige emner». Her er slingringsmonnet lite, minst 80 prosent av svarene må være rette.

Så vi snakker ikke stort nå, vi fire. Men vi gjør noen grimaser. Og vi sukker, rister lett på hodet. Tenker at det kunne vært nyttig med et kurs, kjekt med en lærebok. Hvorfor har vi ikke tenkt det tidligere? Fordi ting har gått…skal vi si greit? Så har vi da også holdt oss innaskjærs, for å si det sånn.

 

Meld deg på kurs

Bestått eller ikke bestått?

Etter ca. 30 minutter er undertegnede ferdig. Jøss, gikk det så raskt? Jeg blar meg bakover, er det noe jeg kan gjøre bedre? Konklusjonen blir nei. Der jeg må gjette, må jeg gjette. Og der jeg tror jeg vet, ligger svaret fast. Så da er det bare å lese igjennom og levere.

Litt senere, og før fristen, er vi alle ferdig leverte. Og mens det i gamle dager tok tid å få vite et resultat, sørger teknologien og databasen for at dommen nå foreligger nesten umiddelbart. Torgeir, som altså ikke er dommer, men en budbringer, spør om vi er klare. Vi nikker, smiler spent. Torgeir begynner med journalisten.

– Lars-Ludvig, du har…ikke bestått båtførerprøven!

Så der kom den. Pokker også, troen på å skulle klare det hadde så absolutt vært til stede. Ikke akkurat oppdatert på lydsignaler, sjømerker og valg av lei, det forsto jeg underveis, men burde ikke erfaring og logikk ha berget meg? Nei. Jeg hadde svart riktig på 37 av 50 spørsmål, altså 74 prosent. Ikke så gærent, men på «spesielt viktige emner» var det for dårlig, her scoret jeg 67 prosent – mens kravet altså er 80. Innenfor «sjømannskap» må jeg ha flytt på erfaringen, her ble det 82 prosent, og på «lover og regler» ble det pene 89 prosent. Mens det på «navigering og kartlesing» sto skralt til; bare 58 prosent score.

Jeg nikker resignert. Og Torgeir fortsetter med dommen:

– Jarle, du har…ikke bestått båtførerprøven!

Så der røk nummer to. Også Jarle var best innen «sjømannskap», men ellers sto det litt skranglete til. Sikkert lurt at han de siste årene har satset på kajakk, lyder en munter kommentar. Torgeir fortsetter til nummer tre:

– Jan Robert, du har…ikke bestått båtførerprøven!

Oisann, der røk nummer tre. Også Jan Robert gjør det best i «sjømannskap» (88 prosent), dessuten har han med pene 83 prosent scoret over kravet i «spesielt viktige emner». Men totalen er likevel litt for dårlig, også Jan Robert må reise tomhendt hjem. Nå stiger spenningen. Kan Knut-Erik redde vår ære? Torgeir renser stemmen for å bekjentgjøre den siste av fire dommer:

– Knut-Erik, du har…ikke bestått båtførerprøven!

Splitte mine bramseil! Fire forsøk, fire nederlag. Fire voksne karer med mange års fartstid på sjøen sitter og nikker ettertenksomt. Ja vel, det er altså sånn det står til. Også Knut-Erik gjør det best i «sjømannskap», her kan man ane et mønster, og han scorer brukbart på «lover og regler». Men også han ryker på «spesielt viktige emner», og totalen blir litt for svak.

Sånn står det altså til. Ganske bra – og ikke godt nok. Fire erfarne menn innser at de kan ha noe å lære. Litt kjipt, selvsagt, men også kjekt å få fastslått.

Og hva så? Fant vi ut noe mer? Man trenger ikke være statistiker for å fastslå at fire personer er litt lite for å trekke bastante konklusjoner om en tallrik aldersgruppe. Med stor sannsynlighet kan man anta at det der ute finnes eldre og uforberedte sjøulker som med glans vil klare båtførerprøven.  Men minst like sannsynlig er det at det der ute befinner seg et stort antall eldre båtførere – ferske, erfarne eller midt imellom – som hverken har styring på eget fartøy eller på sjøens mange regler. Og ingen har pr. i dag myndighet til å sjekke hvordan deres kunnskapsnivå er, her er det altså foretatt «en avveining».

For oss fire var vår uhøytidelige «eksamen» en liten vekker. Vi hadde bevisst ikke forberedt oss, men trodde nok, eller håpet, med vår lange fartstid på sjøen, innerst inne at vi hadde brukbare muligheter til å bestå prøven. Vi tok feil. Nyttig å vite neste gang vi hopper opp i båten. Eller kanskje vi, mens vi venter på sommeren, skulle kikke litt i læreboka vi fikk med oss?

 

STRYK STRYK STRYK OG ATTER STRYK