RS 14 blir til

15 oktober 1900 sendte Norsk Selskab til Skibbrudnes redning bestilling på to «redningsskøiter» til båtbyggeren Colin Archer. Han hadde i tidligere telefonsamtale antydet at byggingen av to nye skøyter, RS 14 og 15, ville ta omtrent 4 ½ måned. 13 mars 1901 skriver Colin Archer til «Selskabet» at «skøiten Stavanger nr 14 er i dag gått heldig å vannet og vil antakelig være seilklar om en uke»
Ganske nøyaktig hundre år etter blir «Stavanger» tilbakeført som ren seilende «redningsskøite» for å bli museum.

RS Stavanger var bygget som «Svolvær-type». Denne andre av de 3 design som Colin Archer tegnet for Redningsselskapet er etter de flestes mening den mest vellykkede av hans redningsskøyter. Prototypen RS 12 «Svolvær» var bygget i 1897, men siden den tid hadde Selskapet slitt med inntektene og ikke klart å opprettholde sin målsetning om å bygge en ny skøyte i året. Behovet langs kysten var skrikende. Man var bl.a. lei seg over at selskapet ikke hadde hatt skøyte disponibel i daværende tredje distrikt, da Titrantragedien fant sted i 1899.
I 1900 hadde selskapet ikke hatt råd til å bygge nye skøyter, men i sammenheng med budsjettet for 1901 forandret generalmøtet, etter hard debatt, paragraf 9 i selskapets lover. På den måte frigjorde man kapital som tidligere var bundet som lovfestet reservefond. Formann i 3die distrikt, fiskeriinspektør Wallem, Trondheim, var en av de som argumenterte for lovendringen. En av de eventuelt nye skøytene skulle bli stasjonert i distriktet.

To skøyter blev umiddelbart bestilt av Colin Archer, (som også var representant på generalmøtene som formann i distrikt 8) til «samme pris og på samme betingelser som for «Svolvær»» Colin Archer skrev 24 oktober til NSSR: «Erkjennende mottakelsen av ærede af 15.ds. med takk for den mottatte bestilling tillater jeg meg å opplyse at de to redningskøyter samtidig er satt i arbeid» Han gav de to skøytene byggenummer 88 og 89 på verftet på Tollerodden.

Den nye skøyten ble raskt rigget og satt i drift. I Forretningsutvalgets innberetning står det: «Den første av de under Bygning værende Skøiter, der blev ferdig 23 Marts, erholdt Navnet «Stavanger» og optog strax Krysningen ved Christianiafjordens Munding i stedet for den til 3die Distrikt afgivne «Havskaaren» Efter endt Krysningssæson den 15 April blev Skøiten forseilet til Trondheim for at afleveres til Opplægning i 3die Distrikt, Trondheim».

RS «Stavanger» ble stasjonert på Titran på Frøya, (to år etter Titrantragedien) og fra første hele krysningssesong, som strakte seg 9 måneder fra høsten 1901 til våren 1902, meldte forretningsutvalget til Redningsselskapets generalmøte: «Skøiten «Stavanger» har fra Krysningens Begyndelse medio September til Midten af April været stationeret i Titran, senere i Halten til medio Juni. Den har været fortrinlig Sikkerhetsvakt for Fiskerne ved Titran og ydet god Hjælp ved at slæbe dem i Havn under harde Veirforhold»

Gjennom sine 38 år som Redningsskøyte reddet RS «Stavanger» 53 mennesker fra den visse død, mens 2976 båter og 20 skip ble slept eller assistert.